Vive la France

Førsteside  »  Politikk  »  Vive la France
18. nov. 2015 Ingen kommentarer ›› Anders B. WerpFacebooktwittermail

Gå på, hver sønn av fedrelandet,
den er kommet, befrielsens stund.
Tyranniet løfter sin panne,
ser du bannerets blodige bunn?

Foto: Anders B. Werp

Stadig flere drepes i terroraksjoner. Diskusjonen om flere politimetoder tvinger seg fram. Da må vi passe på at personvernet blir ivaretatt samtidig. Foto: Anders B. Werp

Slik åpner Marseillaisen, Frankrikes nasjonalsang. Frihetsidealene fra opplysningstiden, revolusjonen og nåtiden er like levende og viktige for landet og verdensdelen nå.

Umenneskelig, ufattelig, kynisk og foraktelig. Nok en gang må vi hente fram våre sterkeste karakteristikker for å beskrive grusom terror. Vi har måttet gjøre dette så altfor ofte i det siste, om terrorangrep i Frankrike, Belgia, Tunis og Danmark.

De grusomme hendelsene i Paris føyer seg dessverre inn i et større bilde hvor stadig flere blir drept i terroraksjoner. På verdensbasis økte antallet mennesker som ble drept i terroraksjoner med 80 prosent i 2014, 32 658 ofre. Selv om sikkerhetstjenestene har avverget mange terrorangrep i Europa, så kan vi ikke utelukke at det blir flere angrep i vår verdensdel – både planlagte og gjennomførte. Norge er absolutt en del av dette trusselbildet.

Vi må diskutere samfunnssikkerhet og personvern i sammenheng, ikke hver for seg. Det er ingen tvil om at Stortinget vil få mange anledninger til å diskutere samfunnssikkerhet i tiden som kommer. Politiets metoder og verktøy vil bli en del av dette. Da ønsker vi at personvern skal bli en større del av diskusjonen enn tidligere.

Erfaringene fra Stortingets behandling av datalagringsdirektivet (DLD) er viktige. Debatten startet polarisert og endte uforsonlig. Det var først i de avsluttende rundene, under Stortingets behandling, at personvernhensynene ble særskilt vektlagt. Men frontlinjene var etablert, personvern og samfunnssikkerhet var definert som motstående størrelser. Saken endte opp med at hverken personvernet eller sikkerheten ble styrket.

Personvern er en helt sentral kvalitet og verdi i vårt åpne demokrati. Det er en av de grunnleggende verdiene som sikkerhetsstrukturene skal ivareta og forsvare.

Samtidig er omgivelsene som utfordrer personvernet i hurtig endring. Personopplysningsloven trådte i kraft i 2001, før sosiale medier, smarttelefoner og tingenes internett. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er mye mer påtrengende nå enn da.

Skal vi makte å balansere disse to helt avgjørende samfunnsspørsmålene må de diskuteres parallelt. Det er krevende, og det blir helt sikkert ulike politiske konklusjoner. Men vi har neppe noe valg. Målet er å hegne om personvernet samtidig som sikkerheten blir ivaretatt.

Tag: , , ,

Legg igjen et svar

Disse sidene benytter informasjonskapsler (cookies). mer informasjon

Dette stedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi den best mulige brukeropplevelsen. Hvis du fortsetter å bruke dette stedet uten å endre dine innstillinger for informasjonskapsler eller trykker "Jeg forstår", aksepterer du dette.

Lukk