Viktige verktøy mot den alvorligste kriminaliteten

Førsteside  »  Politikk  »  Viktige verktøy mot den alvorligste kriminaliteten
2. jun. 2016 Ingen kommentarer ›› Anders B. WerpFacebooktwittermail

Regjeringen styrker kampen mot den alvorligste kriminaliteten, terror, spredning av masseødeleggelsesvåpen og utenlandsk spionasje. Dette skjer ved at politiet og PST får nye verktøy for å kunne være til stede i flere lovtomme rom som kriminelle opererer i.

Stortinget behandler i disse dager regjeringens forslag om endringer i straffeprosessloven. Forslaget innebærer blant annet at politiet skal få utvidet adgang til å benytte tvangsmidler for å avverge, forebygge og etterforske svært alvorlig kriminalitet.

I vurderingen av denne saken foretar regjeringen gode avveininger mellom samfunnssikkerhet og personvern. Personvernet blir ytterligere styrket gjennom Stortingets behandling, blant annet ved å stramme inn på bruken av dataavlesning, og en ny gjennomgang av regelverket for behandling av overskuddsinformasjon.

Etter Høyres mening, og i lys av trusselbildet i samfunnet, er dette balanserte og nødvendige tiltak for å bekjempe og forebygge alvorlig kriminalitet. I tillegg er det et forsvarsverk mot voldelige krefter som har demokratiet som fiende.

I forslaget introduseres et nytt verktøy kalt dataavlesning. Det innebærer at politiet og PST i noen tilfeller kan avlese hva som blir utvekslet på en data eller lignende. Det beror på en misforståelse når det tas til ordet for at politiet i større grad skal overvåke «oss». Det er ikke snakk om en form for masseovervåkning av enkeltpersoner.

Forslaget åpner for dataavlesning i konkrete enkelttilfeller mot bestemte personer for enten å etterforske, avverge eller forebygge svært alvorlig kriminalitet. Domstolen skal dessuten godkjenne enhver slik mulighet til å benytte dataavlesning.

I tillegg er alle tvangsmidler i straffeprosessloven underlagt en forholdsmessighetsvurdering som betyr at det ikke er lov å benytte eksempelvis dataavlesning hvis det ikke er tilstrekkelig grunn til det.

Stortinget hever også terskelen for når dataavlesning kan benyttes. Simple narkotikaovertredelser og uaktsomt heleri skal ikke være grunn nok til å bruke dataavlesning.

Videre er all form for tvangsmiddelbruk underlagt kommunikasjonskontrollutvalget og Stortingets EOS-utvalg som skal føre tilsyn med politiet og PST. Regjeringen styrker Kommunikasjonskontrollutvalget med 6 millioner kroner, slik at utvalget til enhver tid har oversikt og kontroll over politiets metodebruk.

Til slutt styrker Stortinget personvernet ved å vedta en gjennomgang av reglene for bruk av overskuddsinformasjon, siden vi etter disse lovendringene ser at overskuddsinformasjon vil øke i omfang.

Politiet har fått tvangsmidler av alle regjeringer gjennom tiden. Siden trusselbildet i samfunnet stadig forandrer seg, er det nødvendig å se på metodene i lys av samfunnsutviklingen for å unngå situasjoner der politiet ikke har kontroll på kriminelle som opererer i lovløse rom. Politiet har bedt om disse metodene i lang tid, og regjeringen imøtekommer nå dette i lys av både økt terrortrussel og kompleks kriminalitet generelt.

Nærmere om innholdet i lovendringene

Det generelle utgangspunktet er at ethvert tvangsmiddel politiet eller PST benytter seg av, kun er lov ved mistanke om svært alvorlig kriminalitet. Bruk av tvangsmidler må ha rettens godkjennelse, i tillegg til at Kommunikasjonskontrollutvalget skal føre kontroll med politi og påtalemyndighetens bruk av tvangsmidler.

Hvordan skiller dette seg fra Datalagringsdirektivet?

  • Det blir feil å sammenligne disse tiltakene med Datalagringsdirektivet (DLD) og debatten knyttet til det. DLD var en form for «masseovervåkning», mens tvangsmidlene politiet nå kan benytte seg av vil rette seg mot enkeltpersoner i konkrete enkelttilfeller på bestemte vilkår etter rettens godkjenning.
  • Vi innfører ikke tankepoliti. Dataavlesning skal kun rettes mot konkrete enkeltpersoner i konkrete enkelttilfeller der personene må være under mistanke for alvorlige forbrytelser.
  • Overskuddsinformasjonen vil øke som følge av de nye endringene. Stortinget ber derfor regjeringen om at reglene for håndtering, lagring og sletting skal gjennomgås.
  • Tillatelse til avlesing av datasystemer som er tilgjengelig for et større antall personer kan bare gis når det foreligger særlige grunner. Det samme gjelder dersom det er spørsmål om å avlese datasystemer som tilhører advokat, lege, prest eller andre som erfaringsmessig benytter slikt datasystem til å behandle opplysninger av svært fortrolig art, eller som tilhører redaktør eller journalist, såfremt vedkommende ikke selv er mistenkt i saken.

Særlig om dataavlesning:

  • Nytt tvangsmiddel som føyer seg i rekken av tvangsmidler som er beskrevet over.
  • Dataavlesning betyr at politiet og PST skaffer seg tilgang til opplysninger i et datasystem som ikke er offentlig tilgjengelig. Eksempelvis kan såkalte trojanere plasseres i mistenktes datasystem for å gi politiet tilgang til mistenktes kommunikasjon, lagret informasjon etc.
  • Bruken av krypteringsløsninger, slik som eksempelvis appen «WhatsApp» gjør, bidrar til at det er mulig å kommunisere skjult. Kriminelle opererer her i rom som politiet ikke har adgang til. De eksisterende tvangsmidlene er ikke anvendbare for å få tilgang til denne type informasjon.

Det åpnes for dataavlesning når:

  • Noen med skjellig grunn mistenkes for å ha begått handlinger som kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eksempelvis: etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter, terrorhandlinger, narkotikakriminalitet, menneskehandel, kidnapping, overgrep mot barn, og drap. Med andre ord: de aller mest alvorlige inngrep noen kan gjøre mot noen andre eller den Norske stat. Jf, ny § 216 o.

eller

  • det er rimelig grunn til å tro at noen kommer til å begå en av følgende handlinger: terror, drap og grov narkotikakriminalitet (dette er dataavlesning i avvergende øyemed), jf. ny § 222 d første ledd. PST gis noe utvidet adgang til dataavlesning i avvergende øyemed ved straffbare handlinger vedr. nasjonale interesser, terrorhandlinger, befatning med masseødeleggelsesvåpen, og visse handlinger som retter seg mot kongelige, stortinget, regjeringen m.m.

eller

  • det er grunn til å undersøke om noen forbereder terrorhandlinger, handlinger mot rikets sikkerhet, befatning med masseødeleggelsesvåpen og visse handlinger mot regjering, storting, kongehus m.m. Dette er kun mulig for PST – ikke politiet, jf. politiloven § 17d

Hovedinnhold for øvrig:

  • Regjeringen gir politiet utvidet adgang til å benytte skjulte tvangsmidler ved etterforskning, avverging og forebygging av alvorlige lovbrudd. Dette skjer hovedsakelig gjennom straffeprosessloven.
  • Hensyn bak utvidelsene er et endret kriminalitets- og trusselbilde. Målet er at politiet ikke skal havne på etterskudd med kriminelle, og skal ha riktige metoder for å utføre sitt samfunnsoppdrag.
  • Proposisjonen følger opp deler av Metodekontrollutvalgets utredning NOU 2009:15 Skjult informasjon – åpen kontroll.

Kommunikasjonskontroll:

  • Regjeringen foreslår en viss utvidelse av adgangen til kommunikasjonskontroll (KK) i saker som gjelder grov menneskesmugling, menneskehandel, frihetsberøvelse og overgrepsbilder av barn.
  • Det åpnes for at politiet kan bruke teknisk utsyr for å lokalisere telefoner o.l. I dag er det lov å benytte denne metoden for å identifisere kommunikasjonsanlegget – dermed bør det også være adgang til å finne ut hvor det aktuelle kommunikasjonsanlegget befinner seg.
  • Politiet har i dag lov til å bruke såkalt «stille SMS» og dette blir nå klargjort i lovteksten. Metoden innebærer at politiet kan sende en melding over mobilnettet som ikke er synlig for mottaker, men som genererer trafikk slik at man kan lokalisere telefonen.

Romavlytting:

  • Dette er et tvangsmiddel som er svært inngripende. Derfor har ikke regjeringen funnet det rimelig å komme med for store utvidelser her.
  • Det åpnes imidlertid for å fjerne kravet om tilknytning til organisert kriminalitet ved bruk av romavlytting i drapssaker. Drap er en så alvorlig forbrytelse at manglende metodetilgang ikke bør stå i veien for oppklaring.

Teknisk sporing:

  • Adgangen utvides til å omfatte tilfeller der det er skjellig grunn til mistanke om frihetsberøvelse og om oppfordring, rekruttering og opplæring til terror.
  • Teknisk sporing betyr at peileutstyr plasseres på kjøretøy, gods eller andre gjenstander for å klarlegge hvor den mistenkte/gjenstandene befinner seg.
  • Alle som blir utsatt for hemmelige metoder fra politiet side skal informeres (underrettingsplikt) på et eller annet tidspunkt. Regjeringen foreslår at underrettingen kan utsettes av hensyn til etterforskningen i noen tilfeller.

Skjult kameraovervåkning:

  • Det vil bli mulig å iverksette skjult kameraovervåkning på offentlig sted mot privat sted, eksempelvis et inngangsparti. Dette for å vite hvem som går inn og ut av bygget.
  • Skjult kameraovervåkning på offentlig sted og inn mot privat sted kan skje når det er mistanke om en handling som medfører 6 måneders fengsel eller mer.
  • Det åpnes også for at politiet kan iverksette skjult kameraovervåkning på privat sted når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som kan medføre 10 års fengsel eller mer. Dette gjelder IKKE privat hjem, av hensyn til Grunnloven § 102 og EMK art. 8. «Privat sted» kan være kontorlokaler, hotellrom m.m.
  • Adgangen til skjult kameraovervåkning på privat sted underlegges svært strenge krav. Tillatelse gis av retten kun i de tilfeller overvåkning vil være av stor betydning for å oppklare saken, og det må antas at mistenkte vil oppholde seg på stedet som skal overvåkes.
  • Det er i tillegg satt enda strengere vilkår for å kameraovervåke steder der advokater, leger, prester m.m oppholder seg. Dette gjelder også steder der redaktører og journalister holder til (kildevern).

Tvangsmiddelbruk i avvergende og forebyggende øyemed:

  • Dette betyr at tvangsmidler i noen tilfeller kan benyttes også der politiet har grunn til å tro at noen kommer til å begå en alvorlig straffbar handling. Handlingen har altså ikke skjedd enda, men det fryktes at den kommer til å bli utført.
  • Skillet mellom bruk av tvangsmidler ved mistanke om begått handling, avvergende eller forebyggende vil bli illustrert ved beskrivelsen av det nye tvangsmiddelet dataavlesning.

Forslagene fra Høyres justisfraksjon i merknadene til proposisjonen:

  • Terskelen for å anvende dataavlesning heves. Metoden skal ikke kunne brukes for å avdekke simple narkotikaforbrytelser eller simpelt/uaktsomt narkotikaheleri.
  • Reglene for kameraovervåkning presiseres slik at det ikke skal være tvil om at skjult kameraovervåkning og romavlytting er to separate metoder som krever to forskjellige kjennelser fra retten.
  • Ettersom det er sannsynlig at mengden overskuddsinformasjon øker som følge av de nye forslagene, ber Stortinget regjeringen om å foreta en gjennomgang av regelverket for bruk, oppbevaring og sletting av overskuddsinformasjon.
  • Kommunikasjonskontrollutvalget skal føre oversikt over antall saker hvor metodene tas i bruk, hva personen har vært mistenkt for og hvilke skjulte tvangsmidler som har blitt tatt i bruk.
  • Regjeringen skal foreta en evaluering av Kommunikasjonskontrollutvalget 3-5 år etter lovendringene.

Generelle bemerkninger:

  • Det blir feil å sammenligne disse tiltakene med Datalagringsdirektivet (DLD) og denne debatten. DLD blir form for «masseovervåkning», mens tvangsmidlene politiet kan benytte seg av vil rette seg mot enkeltpersoner i konkrete enkelttilfeller på bestemte vilkår etter rettens godkjenning.
  • På bakgrunn av det overnevnte, blir det også feil å si at «politiet kan nå overvåke hva du driver med på datamaskinen din» o.l «Din» i disse tilfeller vil tilsvare personer som mistenkes for svært alvorlig kriminalitet.
  • Samtlige forslag er grundig vurdert opp mot Grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser.
  • Dataavlesing underlegges domstolskontroll og etterfølgende, ekstern kontroll.

 Særlig om uavhengige tredjepersoner som kan rammes av tvangsmidler:

  • Når politiet benytter ulike tvangsmidler, vil det kunne være uavhengige tredjepersoner som omfattes (eksempelvis ved å bli fanget opp i forbindelse med kameraovervåkning).
  • Når retten eller påtalemyndigheten vurderer om et tvangsmiddel skal tas i bruk, må tredjepersoners interesser tas i betraktning ved at det vurderes om metodebruken er forholdsmessig jf. straffeprosessloven § 170.
  • Ved kommunikasjonskontroll og romavlytting som kan berøre flere personer, må det foreligge «særlige grunner» for å ta i bruk tvangsmiddelet.
  • I proposisjonen foreslås det også at offentlig advokat også skal ivareta tredjepersoners interesser, se lovforslaget til straffeprosessloven § 100 a annet ledd første punktum.
  • Ved dataavlesning vil det også være et vilkår om at det må foreligge «særlige grunner» dersom dataavlesning skal gjøres på utstyr som er tilgjengelig for et større antall personer.

Taushetsplikten som gjelder for informasjon om det politiet blir kjent med gjennom metodebruk, vil også omfatte informasjon som kommer frem om tredjepersoner. Men taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes til bevis i straffesaker. Merk at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti ber regjeringen gjennomgå reglene for bruk av overskuddsinformasjon.

Tag: , , , ,

Legg igjen et svar

Disse sidene benytter informasjonskapsler (cookies). mer informasjon

Dette stedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi den best mulige brukeropplevelsen. Hvis du fortsetter å bruke dette stedet uten å endre dine innstillinger for informasjonskapsler eller trykker "Jeg forstår", aksepterer du dette.

Lukk