Trontalen – hva bør vi forvente?

Førsteside  »  Politikk  »  Trontalen – hva bør vi forvente?
30. sep. 2012 Ingen kommentarer ›› Anders B. WerpFacebooktwittermail

Førstkommende tirsdag er det høytidelig åpning av Stortinget. Det er mye pomp og prakt, og en svært ærverdig ramme rundt et viktig og tradisjonsrikt rituale. For det er ikke bare pene antrekk, stramme soldater i paradeuniform og kongelig tilstedeværelse. Politikken er i høyeste grad også til stede, Kongen leser nemlig trontalen.

Kong Harald V og kronprins Haakon under åpningen av Stortinget. Kongen leser trontalen. Foto: stortinget.no

Her er Stortingets egen omtale av trontalen på sine hjemmesider:

Under den høytidelige åpningen leser kongen trontalen, som inneholder regjeringens programerklæring for det kommende år. Redegjørelsen holdes av kongen, men det er regjeringen som har skrevet den.

…regjeringens programerklæring for det kommende år. Kommende år er valgår. Derfor er det vel god grunn til å forvente at vi får en offensiv og visjonær trontale? Det er jo også rikelig med utfordringer for samfunnsutviklingen i vårt kjære kongerike.

Jeg har vært til stede under tre trontaler. Jeg motstår fristelsen til å karakterisere disse. Jeg vil heller se framover.

Her er mine forventninger til innholdet i trontalen. Det er ikke en uttømmende liste, men noen saker som det er viktig og nødvendig å ha løsninger på. Here goes.

Styrket næringsliv

Den amerikanske boligboblen sprakk i 2008. I årene etterpå har vi opplevd stor uro på verdens finansmarkeder. I Europa er mange land nå inne i en gjeldskrise, og de må gjennom smertefulle innstramningstiltak.

Land som Sverige og Tyskland valgte en annen politikk. Reformer som gjorde det mer lønnsomt å jobbe, moderate skattelettelser og satsing på kunnskap og forskning, sikret at disse landene kom seg bedre gjennom krisen. Veksten tok seg også raskt opp og ledigheten falt.

Petroleumsnasjonen Norge er ikke immun mot det som skjer i Europa. Også her hos oss ble arbeidsledigheten doblet fra mai 2008 til mai 2010. Norge nyter i dag godt av høy sysselsetting sammenlignet med våre europeiske venner. Det er ingen selvfølge at det skal forbli slik. Skal ledigheten være lav også i fremtiden, må norske arbeidsplasser være konkurransedyktige.

De siste årene er konkurransekraften svekket. Skatten på arbeidende kapital, på maskiner og utstyr på arbeidsplassene, er doblet. Lønnsveksten er vedvarende høyere enn hos våre handelspartnere. Produktivitetsveksten er lavere enn hos våre handelspartnere.

Foreløpig har den svekkede konkurransekraften blitt kompensert på to måter. For det første er det blitt langt flere ansatte i offentlig sektor. For det andre går bedrifter knyttet til petroleumssektoren svært godt. Derfor snakkes det om et todelt næringsliv i Norge. Tradisjonell industri og konkurranseutsatt næringsliv merker på den ene siden et stadig større press, samtidig som petroleumsrelaterte virksomheter på den andre siden har fulle ordrebøker.

På sikt er Norge avhengig av at også det øvrige næringslivet er konkurransedyktig ettersom inntektene fra olje og gass reduseres, jfr. denne analysen av våre framtidige petroleumsinntekter fra Finansdepartementet:

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.
Mrd. 2012-kr. Kilde: Finansdepartementet.

Derfor håper jeg trontalen gir en klar retning på at vi skal holde orden i norsk økonomi og investere for fremtiden. Det må satses mer på kunnskap og konkurransekraft for å gjøre arbeidsplassene tryggere. Det må komme næringsvennlige skattereduksjoner, redusert byråkrati, og det må bli lettere å skape arbeidsplasser i Norge.

Trygghet og sikkerhet

Et av hovedfunnene i 22. juli-kommisjonens rapport er at noe fundamentalt er galt i vår tilnærming til trygghet og sikkerhet. Den enkelte politimann og -kvinne gjør en utmerket jobb. Men selve strukturen og oppbyggingen bør vurderes på nytt. Det dreier seg om noe så grunnleggende som kultur og holdninger i vårt arbeid for et tryggere samfunn.

Her bør trontalen synliggjøre både en erkjennelse av den alvorlige utfordringen vi står overfor, og vi bør høre mer om regjeringens prinsipielle tilnærming til dette. Et samfunn hverken kan eller skal svikte i sin rolle med å ta vare på innbyggernes trygghet.

Kunnskap og skole

Det er godt dokumentert at norsk skole i for liten grad makter å gi elever like muligheter. For mange går ut av skolen uten grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving og regning. Elever med velutdannede foreldre gjør det systematisk bedre på skolen enn elever med annen sosial bakgrunn. Jenter gjør det systematisk bedre enn gutter. Elever i mindre kommuner har systematisk lavere læringsutbytte enn elever i store kommuner.

På tross av politiske mål om en skole som skaper muligheter for alle, lykkes ikke skolen godt nok med dette samfunnsoppdraget. Elevers læringsutbytte henger nøye sammen med foreldrenes utdanning, kjønn og kommunestørrelse. Sosial bakgrunn er den klart viktigste bakenforliggende forklaringen på hva eleven sitter igjen med etter grunnskolen.

Norsk skole preges av små forskjeller mellom skoler, men store forskjeller innad på den enkelte skole. Nøkkelen er læreren. Den viktigste skolepolitiske utfordringen fremover ligger i å heve læreryrkets status. Kvaliteten på et skolesystem kan aldri overstige kvaliteten på lærerne.

Frafallet i den norske skole er en annen stor utfordring. Tre av ti elever har ikke fullført og bestått videregående opplæring etter frem år . Dette er en situasjon som har vedvart gjennom en rekke år. De yrkesfaglige studieretningene har de største problemene.

Jeg håper regjeringen våger å være visjonære og ambisiøse på skolens vege i trontalen. Alle barn skal ha muligheten til å utvikle sine evner og sikres et best mulig utgangspunkt for resten av sitt liv. Våre barn har høye forventninger og er kunnskapstørste når de begynner på skolen. Likevel er det slik at mange elever ikke møter nok utfordringer og lærer nok i løpet av grunnskolen.

Det viktigste for elevenes læring i skolen er en god lærer. Derfor må det satses på topp utdannelse, økte krav til opptak på lærerutdanningen, rett og plikt til etterutdanning og nye karriereveier slik vi beholder de beste lærerne i klasserommene.

Helse

I 2001 inntok Høyre/sentrumsregjeringen departementene. Da var helsekøene på mer enn 260 000 pasienter. I vår regjeringstid åpnet vi opp for å la private klinikker operere pasienter for det offentliges regning. Sammen med andre tiltak, gikk helsekøene kraftig ned. Etter fire år var helsekøene kortet ned med over 60 000 pasienter.

I januar 2012 stod igjen over 280 000 mennesker i helsekø. I andre tertial 2011 stod nesten 3 000 rusavhengige i kø og ventet på behandling. Rehabiliteringstilbudet er for lite utbygget.

Årsaken til veksten i helsekøene er at det offentlige helsevesenet har for liten kapasitet, samtidig som de kjøper for få plasser hos private institusjoner. Pasienter opplever at private etter kontrakten med helseforetaket ikke kan ta imot dem før det er gått uker og måneder, mens det er plass på dagen dersom man betaler av egen lomme .

Resultatet blir et todelt helsevesen, der de med penger kan kjøpe seg forbi køen, mens de andre må vente.

Jeg håper trontalen legger til side den dogmatiske motstanden mot private supplement i helsevesenet. Og at det er pasientens behov som prioriteres. Vi må bruke ledig kapasitet i private klinikker for å sikre at flere pasienter kan få rask helsehjelp for statens regning. Pasientenes rett til å velge mellom private og offentlige helsetilbud må styrkes. Det vil bidra til at helsekøene igjen kan bli kortere, slik det var da Høyre styrte sist..

Nye ideer og bedre løsninger

Mine forventninger til trontalen er nok dessverre urealistiske. I 2005 kom de rød-grønne, i følge Dagsavisen, til «dekket bord». Siden det har det kommet flere hundre  milliarder kroner mer inn i statskassen. Men fortsatt er det store uløste problemer.

I debatten etter trontalen, trontaledebatten, vil vi høre regjeringspartiene som skjønnmaler egen politikk og svartmaler særlig Høyres politikk. Det kommer trolig til å bli lange tirader om den norske modellen og om skattelette til de rikeste. Fra den kanten kommer vi ikke til å høre om helsekøene, frafallet i videregående skole, etterslepet i samferdselsinvesteringer eller svekket konkurransekraft i næringslivet.

Formidlingen av denne virkeligheten skal nok Høyres representanter ta oss av. Dette er i grunnen en del av den grunnleggende debattkulturen i Stortinget. Nemlig den verbale tvekampen om å formidle sin del av virkelighetsopplevelsen med størst mulig gjennomslagskraft. Slik må demokratiet være.

Når jeg likevel forsøker å ha en åpen tilnærming til trontalen, så er det fordi vi lever i en tid og i en verden hvor utfordringene er større enn på lenge. Det blir altfor enkelt å lene seg tilbake her i vårt priviligerte land, og tro at den økonomiske uroen rundt oss ikke vil ramme oss.

Det er åpenbart behov for nye ideer og bedre løsninger på mange felt. Jeg håper trontalen vil gi signaler om at regjeringen har en slik tilnærming. Men dessverre så tror jeg nok trontalen kommer til å følge i kjente, rød-grønne spor. Som ikke løser utfordringene i helsevesenet, skolen eller næringslivet.

Tag: , , , ,

Legg igjen et svar

Disse sidene benytter informasjonskapsler (cookies). mer informasjon

Dette stedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi den best mulige brukeropplevelsen. Hvis du fortsetter å bruke dette stedet uten å endre dine innstillinger for informasjonskapsler eller trykker "Jeg forstår", aksepterer du dette.

Lukk