Trontaledebatten styrket det borgerlige samarbeidet

Førsteside  »  Politikk  »  Trontaledebatten styrket det borgerlige samarbeidet
5. okt. 2012 Ingen kommentarer ›› Anders B. WerpFacebooktwittermail

Årets trontaledebatt er over. Mye ble som forventet, med et tydelig ordskifte om ulike politiske prioriteringer mellom posisjon og opposisjon.

Det som likevel skiller denne trontalen fra de forgående jeg har deltatt i er at den viste overraskende defensive flertallspartier. Og for det andre bidro debatten til å styrke det borgerlige fellesprosjektet.

Defensive rød-grønne

Stortingssalen. Foto: stortinget.no

Om det er regjeringsslitasjen eller vedvarende svake meningsmålinger vet ikke jeg. Men jeg sitter med et tydelig inntrykk av at mye av kraften har gått ut av de rød-grønne representantene. Debatten fra deres side dreide seg nemlig overraskende mye om angrep på opposisjonen.

Mye er bra i det norske samfunnet, la oss huske det! Det er ikke uten grunn at vi stadig omtaler oss selv som «verdens beste land». Men skal vi fortsatt ha det bra, så må vi ikke lene oss tilbake i selvtilfredshet. Det fører raskt til stillstand, og deretter tilbakegang. Vi må ha høye ambisjoner på vege av våre barn og deres framtid.

Den ene rød-grønne representanten etter den andre entret Stortingets talerstol og startet sitt innlegg med en kort oppsummering av hvor bra regjeringens politikk var for vedkommendes hjertesak eller valgdistrikt. Deretter ble det raskt skiftet tema, og mesteparten av innlegget ble et angrep på opposisjonen. Og mest på Høyre.

I en trontaledebatt er en slik debatteknikk vanligvis opposisjonens; kort om egen politikk og mest om regjeringens svakheter.

Jeg tolker dette som et defensivt tegn fra de rød-grønne. Regjeringspartiene hadde tydeligvis vanskelig for å møte hovedbudskapet fra opposisjonen. Nemlig at regjeringspartiene kom til «dekket bord» i 2005, i følge Dagsavisen. Siden den gang har det kommet 257 milliarder mer inn i statskassen. Likevel har vi store helsekøer. 1 av 5 elever går ut av ungdomsskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Tre av ti elever har ikke fullført og bestått videregående opplæring etter fem år. Det er for lav takt i samferdselsutbyggingen. Og svekket konkurranseevne truer arbeidsplasser.

Høyres budskap er at landet trenger nye ideer og bedre løsninger. Vi trenger kort og godt en ny regjering.

Borgerlig samling

Angrepene fra de rød-grønne bidro åpenbart til å samle opposisjonen. Venstres Trine Skei Grandes hjertesukk er beskrivende: «…jeg merker meg også at vi de siste sju årene har fremmet tusenvis av forslag, og vi har aldri noen gang opplevd å få støtte fra regjeringa for disse forslagene. Det får sjølsagt følger når vi skal vurdere hvem vi skal samarbeide med».

Det merkeligste, mest ufølsomme og trolig mest ødeleggende innlegget for Arbeiderpartiet kom fra deres parlamentariske leder, Helga Pedersen. Hun klarte trolig å kjeppjage de siste av Krfs tvilende velgere over til borgerlig side.

Hun reiste nemlig en hissig debatt om at Høyre ønsker å fjerne eugenisk indikasjon som selvstendig abortkriterium. Det har Høyre ment siden nitti-tallet.

Erna Solberg hadde deretter trontalens kanskje mest følelsesladde innlegg: «Det svir for barn og ungdom med Downs syndrom å vite at de er et selvstendig grunnlag for å bli abortert vekk. Det er et signal jeg ikke synes at det norske samfunnet skal gi til mennesker med funksjonshemminger. Vi skal ta vare på kvinnene, og vi skal ta vare på familien, men vi skal ikke fortelle mennesker som kan leve et godt og rikt liv i vårt samfunn at; egentlig er dere et abortgrunnlag».

Knut Arild Hareides twittermelding etter innlegget bekrefter den samlende dynamikken på borgerlig side: «Strålende avslutningsinnlegg fra @erna_solberg i Trontaledebatten. Alle forstod KrFs strategiske veivalg etter det innlegget…»

Ideologisk veivalg

Aps Martin Kolberg markerte trontaledebattens tydeligste ideologiske skillelinje. Han hevdet at «Politisk styring er fundamentet for en god familiepolitikk». Intet mindre. Jeg tror det var mange fler enn meg som fikk grøssende assosiasjoner til politiske ideologier vi trodde havnet på historiens skraphaug i 1989.

Nei, Martin! Fundamentet for at familiene skal ha det bra, er at familiene får større frihet til å ta eget ansvar for sine valg og prioriteringer. Uavhengig av politiske dogmer og politisk styring. For familiene er frihet under ansvar svaret – politisk overstyring er problemet.

Tag: ,

Legg igjen et svar

Disse sidene benytter informasjonskapsler (cookies). mer informasjon

Dette stedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi den best mulige brukeropplevelsen. Hvis du fortsetter å bruke dette stedet uten å endre dine innstillinger for informasjonskapsler eller trykker "Jeg forstår", aksepterer du dette.

Lukk