Statens overstyring øker Lokaldemokratiet er svekket under de rød-grønne

Førsteside  »  Politikk  »  Statens overstyring øker
15. aug. 2013 2 kommentarer ›› Anders B. WerpFacebooktwittermail

Jeg hadde gleden av å være ordfører i Øvre Eiker i ti år, fram til 2009. På disse årene hadde vi fire forskjellige regjeringer og fem kommunalministre. Noen få år kunne vi sette av litt ekstra penger på bok, men som oftest måtte vi spinke og spare så godt vi kunne.

Foto: colourbox.com

Samfunnet skal i størst mulig grad styres nedenfra. Ikke overstyres av staten. Foto: colourbox.com

Det som var en stadig kilde til frustrasjon var når staten overprøvde våre kommunale vedtak. Sentrale myndigheter mente de visste bedre enn kommunestyret hva som var best for kommunen. Innsigelse heter det på fagspråket, og det betyr at en byråkrat kan overprøve det som ofte var enstemmige vedtak i kommunestyret. I de fleste tilfellene var vedtaket også bygget på omfattende demokratiske prosesser.

Jeg satt med en klar fornemmelse av at denne overstyringen fra statens side ble verre etter at de rød-grønne overtok i 2005.

Svekket lokalt selvstyre under de rød-grønne

Fornemmelsen var riktig, bekrefter Statistisk Sentralbyrå i sin statistikk. En gjennomgang av alle kommunale bebyggelses- og reguleringsplaner for årene 2008-2011 viser at i gjennomsnitt fikk hver femte (18,3%) plan innsigelse. Her er det store fylkesvise variasjoner. I Buskerud får 43,6% av planene innsigelse!

Ikke nok med det. Myndigheter med innsigelsesrett fremmet innsigelse til 52 prosent av kommuneplanene som ble sendt på høring i 2011. Tallet for 2009 var 42 prosent. Kommuneplanen er det viktigste styringsdokumentet for samfunnsutviklingen i en kommune. Men det er altså under halvparten av kommunene som nå er herre i eget hus, men blir overstyrt av sentrale myndigheter.

Det lokale selvstyret er svekket under de rød-grønne. Høyre vil ikke at kommunene skal bli ekspedisjonskontorer for statlige vedtak. Vi vil redusere avstanden mellom de som bestemmer og de det bestemmes over. Kommunene er nærmest innbyggerne, derfor må kommunene få større frihet under ansvar.

Kommuneøkonomi

Regjeringen har skapt et enormt forventningsgap ute i kommunene gjennom store løfter fra nasjonalt hold som det ikke følger penger med. Kommunene har i løpet av de siste årene blitt stadig mer avhengige av staten gjennom endringene i inntektssystemet.

Dagens pålagte oppgaver for kommunene underfinansieres av regjeringen. Kommunene utnyttes av regjeringen i dagens system, ved at antallet lov/forskrifts-pålagte oppgaver økes, uten at det følger penger med oppgavene. En rapport til KS viser for eksempel at barnehagereformen er underfinansiert med ca. 2 mrd. kroner. Det er også verdt å merke seg at SVs valgkampstunt med skolemat, som endte med skolefrukt, nå heller ikke finansieres av staten lenger.

Regjeringens politikk overfor kommunene fører til at det lokale selvstyret svekkes og kommunenes handlefrihet innskrenkes. Regjeringen står for en kraftig sentralisering, hvor kommunene får mindre makt, mens staten får mer. Underfinansiering av reformer reduserer handlingsrommet for det kommunale demokratiet.

Da inntektssystemet for kommunene ble behandlet i 2009, tok Høyre flere initiativ til at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren for å sikre et mer forutsigbart. Dessverre valgte regjeringen å vedta et system som kun fikk helhetlig støtte fra de rødgrønne regjeringspartiene. Det har ført til at dagens modell for fordeling opprettholder et avhengighetsforhold mellom stat og kommune.

Høyre mener at det i dag legges det for lite vekt på hva kommunen og dens innbyggere skaper. For Høyre er det viktig å vri inntektssystemet over fra å være et system for statlige politiske føringer over til et system som legger til rette for, og belønner innovasjon, vekst og kreativitet. Det betyr at når kommuner klarer å skape verdier, bør de ha noe igjen for dette, derfor ønsker Høyre at kommunene skal finansieres av en større del av egne skatteinntekter, og få beholde en andel av selskapsskatten. Vi vil samtidig beholde inntektsgarantiordningen for kommunene slik at det ikke blir brå endringer fra ett år til et annet.

Høyre ønsker bære- og livskraftige kommuner som skaper varme lokalsamfunn – ikke tomme skall som styres av staten. For Høyre er de gode lokalsamfunnene og tjenestetilbud med kvalitet viktigst.

 

Tag: , , ,

Kommentarer

  1. Erik Hære sier:

    Vel å begrunne dine påstander om økt statlig «overstyring» med bakgrunn i antall «innsigelser» på kommuneplaner og reguleringsplaner – er vel i beste fall noe søkt. En sterk innsigelse kan være langt verre å forholde seg til enn ti mindre korreksjoner. En «innsigelse» trenger jo heller ikke nødvendigvis være eller oppfattet som noe negativt – det viser i hvertfall engasjement fra høyere hold.
    Men min «innsigelse» i forhold til ditt blogginnlegg er at du her reiser mer eller mindre gode krasse anklager mot den sittende regjering – men hva med Høyres egen plan om å fjerne den såkalte «Formueskatten» – som da i dag gir inntekter for kommunene ? Du forteller ikke hele sannheten her – og det virker jo som om Høyre ut fra dine utsagn rett og slett vil gi med den ene hånden – og forsyne dere kraftig med den andre ?

    • Erik. Innsigelser fra statlige myndigheter er et svært godt utgangspunkt for å vurdere graden av statlig overstyring. En kommuneplanprossess, for eksempel, er en svært omfattende demokratisk prosess. Den strekker seg over flere år, den involverer alle lag foreninge, organisasjoner, næringsliv og innbyggere i kommunen. Kommunestyret trekker sammen trådene i den planen som så skal legge grunnlaget for lokal samfunnsutvikling de neste ti årene.

      Når statlige myndigheter nå underkjenner over halvparten av disse planene, så mener Høyre det er et veldig tydelig resultat av økende statlig styring på bekostning av lokaldemokratiet. Høyre mener det er en viktig kvalitet i et samfunn at makt og myndighet er mest mulig fordelt. Derfor er det kommunale selvstyret viktig.

      Formuesskatten rammer norsk privat eierskap. Dette bidrar til en alvorlig konkurranseulempe mot utenlandske og offentlig eide bedrifter, både i det internasjonale og norske markedet. Dagens formuesskatt fører også til at samfunnsøkonomiske lønnsomme investeringer ikke blir gjennomført og at kapital kanaliseres uheldig. En fjerning av formuesskatten på investeringer i bedrifter og arbeidsplasser vil føre til økte investeringer i nye og eksisterende arbeidsplasser.

Legg igjen et svar

Disse sidene benytter informasjonskapsler (cookies). mer informasjon

Dette stedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi den best mulige brukeropplevelsen. Hvis du fortsetter å bruke dette stedet uten å endre dine innstillinger for informasjonskapsler eller trykker "Jeg forstår", aksepterer du dette.

Lukk