Politianalysen – regjeringens strykkarakter

Førsteside  »  Politikk  »  Politianalysen – regjeringens strykkarakter
21. jun. 2013 2 kommentarer ›› Anders B. WerpFacebooktwittermail
Foto: colourbox.com

Politianalysen viser at mye må bli bedre. Hvorfor har ikke regjeringen gjort noe før? Det har nemlig ikke manglet signaler. Foto: colourbox.com

19. juni ble politianalysen lagt fram av Røksund-utvalget. 323 sider med til dels svært nedslående lesning om norsk politi. Analysen viser at Norge i dag ikke har ett politi. Det er store variasjoner i den polititjenesten som tilbys befolkningen. Og analysen konkuderer med at politiet verken er godt nok organisert eller rustet for å møte den kriminaliteten vi står overfor.

En knusende dom. Utvalget trekker særlig fram to årsaker til denne situasjonen. For det første at politiet ikke har hatt rammevilkår for å kunne styre, lede og utvikle virksomheten på en måte som best mulig svarer til oppgavene. Og for det andre at politiet ikke selv har evnet å utnytte de muligheter som faktisk finnes. Den første årsaken er et politisk ansvar, den andre er politiets ansvar.

Etter fire år som medlem av justiskomiteen har jeg blitt godt kjent med norsk politi. Jeg har møtt hundrevis av stolte, dedikerte og motiverte tjenestemenn og -kvinner. Døgnet rundt, året rundt jobber de for vår trygghet. Det skal vi være takknemlige for!

Men analysen viser altså at det er en lang vei fram til at politiet leverer den kriminalitetsbekjempelsen samfunnet forventer. Et lite knippe eksempler fra analysen viser at av 11.500 politifaglig ansatte i politidistriktene jobber kun 5.150 (45%) med kjerneoppgavene. Videre kan vi lese at det i hele 10 av landets 27 politidistrikt kun er 2 årsverk eller mindre som er avsatt til kriminalitetsforebyggende arbeid, et prioritert satsningsområde. Det er 354 tjenestesteder (lensmannskontorer og politistasjoner), men kun 23% av disse har en teoretisk mulighet til å ha en døgnbemannet politipatrulje.

Politisk ansvar

De rød-grønne har hatt regjeringsmakt i åtte år, med flertall i Stortinget hele tiden. Åtte år er lang tid, med mange muligheter til å foreta nødvendige endringer. Disse mulighetene har ikke regjeringen benyttet. Den knusende konklusjonen til Røksund-utvalget er nemlig ikke overraskende, for signalene har vært mange – gjennom flere år. Men i stedet for å gå løs på en krevende effektivisering av politiet, har regjeringen prioritert å presentere glansbilder.

Høyre har tre ganger fremmet forslag om å utarbeide en politistudie, slik vi nå omsider har fått. Første gang var i 2008. Den gangen ble forslaget avfeid av justisminister Storberget med at regjeringen bevilget rekordmye penger til politiet og at det ble utdannet flere politistudenter. Og ikke nok med det, Storberget konkluderte:

«Vi trenger kunnskap og analyser om hvordan vi utvikler norsk politi. Men vi vet sannelig mer enn nok om de utfordringene vi står overfor.»

Samtidig mottok Høyre stadig flere urovekkende signaler om at tilstanden for norsk politi slett ikke var så rosenrød som regjeringen yndet å skryte av. Vi fremmet derfor forslaget om en politistudie for annen gang, i 2010. Denne gangen orket justisminister Storberget knapt å debattere saken, og konkluderte:

«Jeg skal være så kort som mulig, fordi jeg står ved det samme standpunktet som jeg presenterte for Stortinget i 2008 da et parallelt forslag var oppe.»

Så får vi 22. juli 2011 og virkeligheten eksploderer.

Kort tid etter terroren fremmet vi forslaget om en politistudie for tredje gang, for at Stortinget kunne samle seg om en systematisk studie og analyse av hva som må bli bedre i politiet. Nå er det Faremo som er justisminister, og hun avviste forslaget med at:

«… her er det ingen ‘quick fix’. Jeg tror derfor at både resultatreformen og samfunnssikkerhetsmeldingen gir oss et godt grunnlag, sammen med langtidsplanen for Forsvaret, for å diskutere de utfordringene som politiet står overfor.»

Regjeringen har full kontroll og oversikt, mener hun. Men 13. august 2012 kom Gjørv-kommisjonens rapport, som dokumenterte det motsatte.

Angrepet på regjeringskvartalet kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak. Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere. Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde ha vært iverksatt.

Glansbildene er borte. Og i november 2012 innser justisministeren at Høyre har hatt rett hele tiden. Hun ber om å få en politianalyse. Analysen legges fram 19. juni 2013. Funnene i analysen er knusende og de foreslåtte tiltakene er krevende.

Da har det gått over fem år siden Høyre fremmet første forslag om en tilsvarende analyse. Dette er historien om de tapte muligheter og de manglende initiativ.

Hvorfor ville ikke regjeringen vite? Det svaret får vi nok ikke. Men dette viser at det er på tide med mer gjennomføringskraft, også i justisdepartementet. Vi trenger en ny regjering som legger større vekt på innholdet i justispolitikken, ikke på innpakningen.

For Høyre er det avgjørende at endringene som skal gjennomføres i politiet fører til at politiet fortsatt er tilstedeværende i lokalsamfunnene, at det blir mer tid og ressurser til forebyggende arbeid, påtale- og etterforskningsmiljøer i toppklasse og bedre beredskap.

Høyre er utålmodige etter å skape mer politikraft og bedre polititjenester for landets befolkning!

Tag: , , , ,

Kommentarer

  1. Hanneke Molenaar sier:

    Hei Anders! Jeg er medlem i Forliksrådet i Modum og i Formannskapet. Jeg ser at det i analysen blir nevnt noe om Namsmann og Forliksrådet. Dommene i Tingretten ønsker neppe å se at Forliksrådet forsvinner, fordi de tar og løser en god dl småsaker fra dem. Det siste året har vi sett en tendens at stadig flere saker blir sendt diekte til namsmann og at vi får færre saker i Forliksrådet. For brukerne er dette en dyrere løsning og det blir selvsagt heller ikke snakk om et mulig forlik. Hvordan ser du fremtidig organisering av Forliksrådet?

    • Hei. Røksund-utvalget foreslår å flytte sekretariatsfunksjonen for forliksrådene tilbake til den enkelte kommune, der det lå fram til 2005. Videre har Domstolsadministrasjonen uttalt at det store antallet forliksråd ikke er hensiktsmessig, og at det ikke er ønskelig å bruke politiet som sekretariat for en domstol. Det er vel ingen partier på Stortinget som har tatt stilling til om, eller på hvilken måte, forliksrådene skal omorganiseres. Høyre kommer i alle fal til å avvente høringsinnspillene i denne saken før vi konkluderer. Høringsfrist er 1. oktober. Ellers er jeg helt enig med deg, om at forliksrådene gjør en god jobb og har en viktig funksjon! Anders

Legg igjen et svar

Disse sidene benytter informasjonskapsler (cookies). mer informasjon

Dette stedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi den best mulige brukeropplevelsen. Hvis du fortsetter å bruke dette stedet uten å endre dine innstillinger for informasjonskapsler eller trykker "Jeg forstår", aksepterer du dette.

Lukk