Balansekunst

Førsteside  »  Politikk  »  Balansekunst
4. feb. 2016 Ingen kommentarer ›› Anders B. WerpFacebooktwittermail

Det siste halve året har jeg deltatt i mange debatter om personvern, ytringsfrihet, religionsfrihet og samfunnssikkerhet. Leserne av min blogg er kjent med at dette er temaer som opptar meg sterkt. I tiden som kommer vil denne viktige debatten få enda mere plass, fordi regjeringen har varslet at det vil komme forslag som berører dette.

Personvern er en viktig demokratisk verdi. Samtidig må vi forsvare demokratiet mot de kreftene som vil bryte det ned.

Dette er en balansegang, og en viktig og krevende debatt i Høyre – som i mange andre partier. I en lengre kronikk i Aftenposten har jeg beskrevet det jeg mener er vesentlig når vi skal forvalte personvernet og sikkerheten.

KronikkAftenposten

Kronikken i Aftenposten. Personvern er en viktig demokratisk verdi. Samtidig må vi forsvare demokratiet mot de kreftene som vil bryte det ned.

Balanse

Tryggheten i samfunnet settes på prøve. Terror, spionasje og avansert kriminalitet tar nye former. Teknologien gjør omfattende overvåkning og kontroll mulig. Samtidig er demokratiet kjennetegnet av retten til personvern, religions- og ytringsfrihet. Det risikofrie samfunnet eksisterer ikke, men vi ivaretar ikke demokratiet dersom vi ikke forsvarer det mot de kreftene som vil bryte det ned. Hvordan kan vi ivareta personvern, samtidig som vi bedrer tryggheten i samfunnet?

Høyre mener at tiden for å diskutere disse temaene hver for seg, er over. Personvern er en helt sentral kvalitet og verdi i vårt åpne demokrati. Det er en av de grunnleggende verdiene som sikkerhetsstrukturene skal ivareta og forsvare.

Vi opplever skremmende enkelthendelser slik som terroren i Paris, og et generelt høyt trusselnivå i det norske samfunnet. Vi står ovenfor flere sikkerhetspolitiske utfordringer. I tillegg har den teknologiske utvikling vist at kriminelle får nye verktøy til å utøve spionasje og overvåkning. Vi vet også at sosiale medier benyttes til rekruttering og planlegging av terrorvirksomhet. Vi må ta de nødvendige diskusjonene om hvordan vi skal møte den nye virkeligheten.

Lærdommene fra DLD

Vi må lære av de dårlige erfaringene fra Stortingets behandling av datalagringsdirektivet (DLD). Den debatten startet polarisert og endte uforsonlig. Det var først i de avsluttende rundene under Stortingets behandling, at personvernhensynene ble særskilt vektlagt. Men frontlinjene var etablert, personvern og samfunnssikkerhet var definert som motstående størrelser. Saken endte opp med at hverken personvernet eller sikkerheten ble styrket.

Også i Høyre var det sterke fronter og diskusjoner om datalagringsdirektivet. I den pågående programprosessen fram mot neste stortingsvalg, vil demokratiske rettigheter og metoder for å bedre samfunnssikkerheten bli grundig diskutert og vurdert i vårt parti.

Skal vi makte å balansere disse to helt avgjørende samfunnsspørsmålene må de diskuteres parallelt.

Utviklingen

Det finnes ingen enkle eller opplagte svar på hvordan vi skal finne balansegangen mellom personvern og nye sikkerhetstiltak. Utgangspunktet må imidlertid være klart: rettssikkerhet og personvern må alltid veies opp mot behovet for økt overvåkning og sikkerhet. Politiets samfunnsoppdrag og enkeltmenneskers trygghet må veies opp mot hensynet til privatliv og andre grunnleggende menneskerettigheter. Dersom vi som ledd i kriminalitetsbekjempelse og forebyggende tiltak skal åpne for at politiet får utvidede hjemler til eksempelvis overvåkning, må dette skje innenfor rammen av en streng domstolskontroll, klare regler og rettssikkerhetsgarantier. Det må foreligge skjellig grunn til mistanke om straffbare forhold.

Vi ser at kriminelle i dag har mulighet til å utveksle skjult informasjon på nettet som politiet ikke har tilgang til. Dette gjør det vanskeligere å forebygge potensielle angrep mot Norge. Norsk politi kan ikke være på etterskudd når kriminelle finner nye metoder for å kommunisere og rekruttere hverandre til ekstreme miljøer.

Personopplysningsloven trådte i kraft i 2001. Da var smarttelefon, sosiale medier, tingenes internett og skytjenester ukjente begreper. Selv om loven er teknologinøytral, bør vi stille kontrollspørsmålet om de samfunnsmessige rammene for loven tilsier en fornyet gjennomgang. For Høyre er dette en viktig diskusjon.

Ikke hendelsesstyrt

Noen vil trekke frem at det ikke er riktig å ta en debatt om økt sikkerhet og beredskap på bakgrunn av enkelthendelser og frykt. Dette er selvsagt helt riktig. Tar vi avgjørelser på bakgrunn av frykt, risikerer vi forhastede beslutninger som åpner for utilsiktede personvernutfordringer. Samtidig er det ikke bare enkelthendelser som ligger til grunn for at for eksempel PST etterlyser nye virkemidler for å bekjempe alvorlige trusler. Helt siden sommeren 2014 har vi tidvis sett at trusselnivået har økt på generelt grunnlag, i tillegg til at folkets trygghetsfølelse er svekket. Som politikere må vi ta dette på høyeste alvor og vise handlekraft, og vi kan ikke vente for lenge med å komme med nødvendige tiltak.

Det er viktig å understreke at det aldri er et mål i et demokratisk samfunn å innføre inngripende sikkerhetstiltak som utfordrer personvern og rettssikkerhet. Samtidig må vi gi politiet nødvendige virkemidler der dette er helt nødvendig for å sikre at kriminelle ikke har et fortrinn.
Skal vi makte å balansere disse to helt avgjørende samfunnsspørsmålene må de diskuteres parallelt. Høyres hovedpoeng er at ingen av oss er tjent med at personvern og sikkerhet blir en fastlåst motsetning, slik tilfellet var etter debatten om Datalagringsdirektivet.

Regjeringen tar ansvar

Regjeringen tar sikkerhet og beredskap på største alvor. Den har tatt mange initiativ for å møte de mange utfordringene. Det blir derfor god anledning til å løfte opp personvern og sikkerhet i tiden som kommer, og vurdere de i sammenheng. Nylig presenterte eksempelvis det digitale sårbarhetsutvalget sin rapport (NOU 2015:13). Her så vi et godt eksempel på en drøfting og avveining mellom teknologi og personvern.

I møte med det nye og mer komplekse trusselbildet har regjeringen nedsatt et sikkerhetsutvalg som skal komme med sine forslag om hvordan vi skal sikre et lovgrunnlag for forebyggende sikkerhet. Det er gledelig at forsvarsministeren har presisert at hensynet til personvern og rettssikkerhet skal vektlegges i utvalgets arbeid, og at dette skal synliggjøres i utvalgets forslag til nytt lovgrunnlag.

Det vil bli krevende å avveie disse to viktige temaene parallelt, og det blir helt sikkert ulike politiske konklusjoner. Men vi har neppe noe valg. Målet er å hegne om personvernet samtidig som sikkerheten blir ivaretatt.

Tag: , , , ,

Legg igjen et svar

Disse sidene benytter informasjonskapsler (cookies). mer informasjon

Dette stedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi den best mulige brukeropplevelsen. Hvis du fortsetter å bruke dette stedet uten å endre dine innstillinger for informasjonskapsler eller trykker "Jeg forstår", aksepterer du dette.

Lukk