Nærpolitireformen vedtatt med bred støtte

Førsteside  »  Politikk  »  Nærpolitireformen vedtatt med bred støtte
15. jun. 2015 Ingen kommentarer ›› Anders B. WerpFacebooktwittermail

Stortinget har nå vedtatt Nærpolitireformen. Arbeidet har pågått i over et år. Etter å ha vært dypt involvert under hele arbeidet, er det en god følelse å kunne presentere det jeg mener er et svært godt resultat.

Norge har et svært kompetent og motivert politikorps. Døgnet rundt, året rundt gjør de sitt ytterste for å skape trygge lokalsamfunn. Nærpolitireformen dreier seg om å gjøre politiet enda bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag.

Det har over flere år blitt tydeligere at en reform av politiet er nødvendig. Kriminalitetsutviklingen stiller politiet overfor nye utfordringer. Politianalysen er tydelig på dette. Gjørv-kommisjonens rapport med at «myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig, og gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere» forsterket reformbehovet, og gir reformen et dystert bakteppe. Beredskap, kultur og ledelse er derfor også svært viktige temaer i reformen. I tillegg har erfaringer helt fram til disse dager vist at etterforskning er et fagfelt som må løftes fram på en tydeligere måte.

Regjeringen la i mars fram sitt forslag til utviklingen av norsk politi, bygget på en avtale mellom regjeringspartiene og Venstre. Proposisjonen om Nærpolitireformen staker ut kursen for fremtidens politi. Den legger fundamentet for gode polititjenester over hele landet. Nærpolitireformen vil forme norsk politi i de neste 20-30 år.

Dagens organisering i 27 politidistrikter har resultert i for store forskjeller mellom politidistriktene, og gjort det vanskelig å utvikle sterke nok fagmiljøer i de mindre og mellomstore politidistriktene.

Nærpolitireformen tar tak i dette. Derfor reduseres antall politidistrikter fra 27 til 12. Dermed skapes større og mer robuste fagmiljøer til å etterforske og forebygge kriminalitet. Det gir muligheter for å ha spesialistmiljøer som kan utvikles og bevares over tid i hvert politidistrikt.

Samtidig som det bedrer og styrker koordineringen av politiets beredskapsressurser. Samlokalisering av politiets operasjonssentraler og brannvesenets alarmsentraler gjør det samme.

Nærpoliti

Dagens politidistriktstruktur har gitt en utilsiktet sentralisering. Det har ført til at de store politidistriktene og politiets nasjonale særorganer har fått forholdsvis mye av politiets samlede ressurser. Gjennom strukturendringene i Nærpolitireformen imøtegår man disse utfordringene og fordeler politikompetanse og –kapasitet jevnere utover landet.

Gjennom nærpolitireformen styrkes politiets nærhet og tilstedeværelse der befolkningen bor, og den legger til rette for en polititjeneste som oppfyller forventingene til faglig dyktighet innen forebygging og etterforskning, beredskap og tilgjengelighet.

Organiseringen av politiet skal innrettes slik at publikum opplever at det har et tilgjengelig politi når det har behov for politiets tjenester. Tilgjengelighet og beredskap sikres ikke ved at vi opprettholder et lensmannskontor med kort åpningstid og lav bemanning, men med flere politifolk med kompetanse til å håndtere de situasjonene som kan oppstå.

Formålet med nærpolitireformen er å skape et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Det skal ha lokal forankring, tett kontakt med nærmiljøene og godt samarbeid mellom aktører som politi, frivillige organisasjoner, kommune og næringsliv.

Kultur og ledelse

Rapporten fra Gjørv-kommisjonen understreket at kultur, holdninger og ledelse var avgjørende for de delene av politiets håndtering som gikk bra, og de som ikke gikk bra. Derfor løfter Nærpolitireformen frem ledelse, kultur og holdninger i politiet.

Det er valgt en tillitsbasert tilnærming. God ledelse og kultur er ikke noe som kan vedtas politisk eller noe som kommer over natten. Ledelse i politiet må bygges på faglig frihet, tillit til de ansatte og tydelig ansvarsplassering. For Høyre har det vært viktig å gi politiet både tillit og handlingsrom når de skal gå i gang med det omfattende omstillingsarbeidet som skal lede til fremtidens politi.

En hensiktsmessig struktur og organisering er en viktig forutsetning for god ledelse. Med 12 politidistrikter og delegasjon av beslutningsmyndighet til politiet legges forholdene til rette for at politidirektøren og landets politimestre kan utøve effektiv strategisk ledelse av norsk politi.

Men la meg samtidig understreke at politiet forvalter det sivile samfunns monopol for maktutøvelse. Denne maktutøvelsen må være innrammet av tydelige politiske krav, vedtak, begrensninger og kontrollmekanismer. I form av lover, forskrifter og budsjetter.

En styrking av lederutdanningen i politiet, rekruttering utenfra, og lederutdanning fra andre institusjoner er noen av tiltakene som vil bidra til å sikre tilførsel av nye impulser for lederne og forankre ledelse bedre i etaten. Erfaringslæring skal styrkes og systematiseres.

Bredt forlik

Regjeringens forslag ville fått et flertall i Stortinget med Venstre. Det var imidlertid viktig for oss å legge til rette for et bredt politisk forlik når vi nå skal stake ut kursen for fremtidens politi. Det påhviler et felles politisk ansvar å sikre politiet nødvendig stabilitet og forutsigbarhet. Det øker tryggheten i lokalsamfunnet, bedrer samfunnets sikkerhet, og gjør politiet i stand til å utvikle bedre tjenester til innbyggerne.

Det brede forliket med Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti er derfor svært viktig, og betyr mye mer enn at den matematiske summen av antall stortingsrepresentanter som stiller seg bak Nærpolitireformen.

Forliket viderefører hovedprioriteringene og hovedlinjene i regjeringen og Venstres forslag. Den forsterker og tydeliggjør det som ligger i proposisjonen på etterforskningsiden, og det gis tydelige politiske signaler om økt kvalitet. Påtalemyndigheten er også svært viktig i dette bildet. Derfor skal det iverksettes en påtaleanalyse.

Forliket tydeliggjør lokalt medeierskap til endringsprosessen for tjenestesteder. Beslutningsmyndigheten ligger hos politiet, men de berørte kommunene involveres sterkere i prosessen. Lokaldemokratiske hensyn blir ivaretatt gjennom tydelige krav til lokal forankring, og gjennom en politisk behandling av klage fra kommuner som er uenig i politiets beslutning.

Det viktige temaet om ledelse, kultur og holdninger i politet er løftet tydelig fram.

Partiene bak forliket understreker betydningen av kriminalitetsforebygging og viktigheten av å stoppe kriminalitetsutvikling i en tidlig fase. En velfungerende kontaktflate mellom politi og lokalsamfunn er en forutsetning for god forebygging og kriminalitetsbekjempelse.

Et stort flertall i Stortinget har nå gitt et krevende og viktig oppdrag til politiet. Politiet nå skal starte organisasjonsprosesser, fagutviklingsprosesser og lederutviklingsprosesser i et omfang som savner sidestykke i norsk politis historie. Stortinget har store forventninger og vi stiller sterke krav til resultatet av reformen. Det gjør vi i tillit til den faglige integriteten, det sterke samfunnsengasjementet og den felles forståelsen av samfunnsoppdraget i etaten.

Tag: , ,

Legg igjen et svar

Disse sidene benytter informasjonskapsler (cookies). mer informasjon

Dette stedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi den best mulige brukeropplevelsen. Hvis du fortsetter å bruke dette stedet uten å endre dine innstillinger for informasjonskapsler eller trykker "Jeg forstår", aksepterer du dette.

Lukk