Mer synlig og tilgjengelig politi

Førsteside  »  Politikk  »  Mer synlig og tilgjengelig politi
17. feb. 2015 Ingen kommentarer ›› Anders B. WerpFacebooktwittermail
Foto: colourbox

Saksbehandlingstiden skal ned og oppklaringsprosenten opp. Foto: colourbox.com

Dagens organisering av politiet fører til en sentralisering av ressurser og kompetanse i de største politidistriktene og i de nasjonale særorganene i politiet. I tillegg gir mange og små politidistrikter sårbare spesialistmiljøer i mange politidistrikter. Dagens organisering gjør ikke politiet i stand til å møte morgendagens kriminalitetsutfordringer.

Nærpolitireformen skal sette politiet i bedre stand til å etterforske og forebygge kriminalitet. Politiet vil bli mer synlig og tilgjengelig i lokalmiljøene.

Saksbehandlingstiden skal ned og oppklaringsprosenten opp. Nærpolitireformen innebærer endringer i både struktur og antall politidistrikter, men også oppgaveportefølje. Ledelse skal vektlegges i alle ledd i politiet, og det skal bygges en organisasjonskultur som støtter opp under etatens samfunnsoppdrag. For første gang skal det nå også stilles krav til politiets responstid ved alvorlig hendelser.

Mer synlig og tilgjengelig politi i nærmiljøene

I dag er altfor mange av landets lensmannskontor kun åpent noen timer i døgnet. Dette skaper en falsk trygghet. Derfor vil vi flere steder omdisponere politifolk fra skrivebord til «rullende politikontor». Mer av politiarbeidet skal foregå ute ved at politibilene får nytt og moderne utstyr. Et nedlagt kontor betyr ikke nedlagte politistillinger. Tvert imot vil dette frigjøre politiets ressurser til tilstedeværelse lokalt.

Samtidig forplikter Sundvolden-plattformen regjeringen til å gjennomføre en betydelig oppbemanning av politiet. For 2014 og 2015 er det bevilget midler til å ansette om lag 700 flere politifolk. Målet er at vi skal nå et landsgjennomsnitt på 2 politifolk per 1000 innbyggere innen 2020.

Distrikts-Norge er avhengige av en politireform for å kunne gi innbyggerne et bedre polititilbud. Også i distriktene bør vi kunne forvente at politiet kommer innen rimelig tid i en nødsituasjon. For å få til dette må vi ha flere politifolk ut i gatene og bygdene. Små og svake politidistrikter har ført til en utilsiktet sentralisering av norsk politi vi ikke er tjent med. Utviklingen må snus.

Sterkere politidistrikt

Mer organisert, kompleks og grenseløs kriminalitet gjør det nødvendig å tegne kartet over politi-Norge på nytt. 22. juli-kommisjonens rapport og Politianalysen slår fast at tiden overmoden for organisatoriske endringer i politiet.

Dagens organisering i 27 politidistrikter gir ikke nødvendige forutsetninger for å utvikle spesialistfunksjoner og god nok kapasitet til å håndtere større og alvorlige saker godt nok. Det er for store forskjeller mellom politidistriktene i størrelse, volum, og kriminalitetsomfang. Derfor reduseres antall politidistrikter fra 27 til 12.

Sterkere og større politidistrikter fører til en desentralisering av viktig politikraft ved at fagmiljøene i hvert distrikt blir større og samler mer kompetanse. En nylig publisert rapport fra Kripos viser at «tradisjonell» kriminalitet som ran, vold og vinningsforbrytelser er på vei ned. I stedet skjer økningen innen datakriminalitet, menneskehandel, id-tyveri og organisert internasjonal kriminalitet. Dagens politistruktur er ikke god nok til å bekjempe den nye kriminaliteten. Tvert i mot, den krever mer lokal tilstedeværelse og spesialiserte enheter i hele landet. Dette skal nærpolitireformen sørge for.

Mer og bedre forebygging

Forebygging av kriminalitet er en helt sentral del av politiets virksomhet. Trygge lokalsamfunn skapes gjennom bredt samarbeid om lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Nærpolitireformen sier at hver kommune har minst én fast kontaktperson ved lensmannskontoret eller politistasjonen.

Styrket beredskap

Tilgjengelighet og beredskap er grunnleggende for tilliten politiet har i befolkningen. Beredskapen skal være tilfredsstillende i hele landet. Nærpolitireformen sikrer at publikum opplever at de har et tilgjengelig politi når de har behov for politiets tjenester, og det stilles krav til både responstid og responskvalitet.

Bedre ivaretakelse av barn og utsatte grupper

For å sikre at barn og utsatte grupper i samfunnet får god og riktig hjelp i vanskelige situasjoner, må politiet arbeide målrettet og med tilstrekkelige ressurser over tid. Alle politidistrikt skal ha familievoldskoordinatorer. Vold i nære relasjoner og overgrep mot barn har tradisjonelt hatt for lite fokus i politiet. Lav status og prioritet har ført til manglende avdekking og oppklaring av disse feltene.

Kontinuerlig arbeid med ledelse, kultur og holdninger

Lederutdanning i politiet skal videreutvikles og skje systematisk gjennom Politihøgskolen. Politiet skal også innføre mekanismer for systematisk læring av hendelser for å sikre at hele organisasjonen tilegner seg og videreutvikler relevant kompetanse. Gjennomføringen av Nærpolitireformen skal forsterke en organisasjonskultur i politiet som støtter opp under etatens samfunnsoppdrag.

Kvalitetskrav

Politiet skal måles på sin aktivitet for å løse sitt samfunnsoppdrag, noe som er av betydning for befolkningen og samfunnet. En vurdering av hvordan politiet skal innrettes, må bygge på en oppfatning av hvilke tjenester politiet skal levere. I Nærpolitireformen stiller vi krav til publikumsservice, forebygging, tilgjengelighet og beredskap. Det er politiets ansvar at kvaliteten på polititjenesten tilfredsstiller kravene. Enkelte av kravene er oppfylt i dag, mens andre vil kreve et betydelig utviklingsarbeid.

Nå skal reformen til Stortinget. Vi inviterer til et bredt politisk forlik. Avtalen legger til rette for en tryggere hverdag i hele landet.

Tag: , , ,

Legg igjen et svar

Disse sidene benytter informasjonskapsler (cookies). mer informasjon

Dette stedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi den best mulige brukeropplevelsen. Hvis du fortsetter å bruke dette stedet uten å endre dine innstillinger for informasjonskapsler eller trykker "Jeg forstår", aksepterer du dette.

Lukk