Grønt gull og rød-grønne forsømmelser Krisen oppstår på de rød-grønnes vakt

Førsteside  »  Politikk  »  Grønt gull og rød-grønne forsømmelser
19. aug. 2013 Ingen kommentarer ›› Anders B. WerpFacebooktwittermail

Denne uken kjører det siste tømmerlasset inn på fabrikken til Södra Cell Tofte. Dermed er 116 års treforedlingshistorie over på Tofte. Konsekvensene av dette er store for skognæringen, kanskje katastrofale.

Hvordan kunne dette skje?

Foto: colourbox.com

Tømmervelte. Et synlig bevis på fortsatt aktivitet i skogen. Hvor mange slike vil vi se framover? Foto: colourbox.com

I 2005 ble papirfabrikken Union nedlagt i Skien. Daværende statsministerkandidat Jens Stoltenberg uttalte til Dagbladet 26. august samme år at «Vi godtar ingen nedlegging». 6. september fulgte Senterpartiets Per Olaf Lundteigen opp i Drammen: «Vi skal nå sikre treforedlingsindustrien gjennom bransjevise tiltak som sikrer lønnsomheten i sektoren». «Union-saken kommer på bordet når vi starter regjeringsforhandlingene», sa SVs Øystein Djupedal til Dagbladet 23. september.

Dette er åtte år siden. I mellomtiden er Follum papirfabrikk på Hønefoss nedlagt. Peterson papir- og pappfabrikk i Moss er nedlagt. Nå går også Tofte og celluloseproduksjonen der over i historien. Alt skjedde på de rød-grønnes vakt.

Skogbruket har vært gjennom kriser før. Men dette er uten sammenligning den største. For første gang går næringen nå inn i en situasjon hvor det er underskudd av norske kjøpere av norsk tømmer. Dette får også konsekvenser for sagbrukene, som kan miste tilgang på skurtømmer og kjøpere av flis og spon. Tusenvis av skogeiere, skogsentreprenører, tømmertransportører og ansatte i skogindustrien kan ikke si noe sikkert om hva framtiden vil bringe.

Store skogområder står i fare for å bli økonomisk ulønnsomme på grunn av lange transportavstander til industri. Særlig skogeierne vest for Oslofjorden blir rammet.

Hvor ble det av de store ordene fra 2005? Det har ikke manglet informasjon fra næringen om hvilke rammevilkår som måtte bedres for å øke konkurransekraften. Dette gjelder først og fremst bestemmelsene for tømmertransport, som gir skogindustrien en kraftig ulempe i forhold til Sverige. Myndighetenes erkjennelse av utviklingen har vært mangelvare. Først når krisen var et faktum kom regjeringen med tiltak. Da var det for sent for Tofte, Follum og Peterson.

Høyre har kommet med forslag som ville dempet konkurranseulempen for norsk treforedlingsindustri. Vi har foreslått å øke avskrivinger for å stimulere til investering og modernisering, endre takstvurderingsprinsippene for eiendomsskatt som rammer skjevt og å redusere formuesskatten, som vil komme skogeiere og norskeid treforedlingsindustri til gode. Vi har tydelig markert nødvendigheten av å liberalisere transportbestemmelsene for tømmertransport. De rød-grønne har ikke støttet et eneste av disse initiativene.

«Hadde regjeringen fulgt egne råd, ville ikke Tofte blitt nedlagt.» Det sa styreleder i Norges Skogeierforbund Olav Veum til Nationen 20. mars i år.

Høyres forslag

Skogbruk er viktig for Norge. Norske skogeiere har lange og gode tradisjoner for bærekraftig forvaltning av skogressursene. Dette har dannet grunnlaget for en komplett og viktig foredlingskjede, fra stående skog til avanserte produkter som selges i internasjonale markeder. I et klimaperspektiv fanger norske skoger opp ca. 50 pst. av Norges totalutslipp. Skogen kan bære oss inn i en mer klimavennlig framtid, både gjennom opptak av klimagasser og gjennom å levere råvarer basert på en fornybar ressurs.

Høyre mener at særlig tre tiltak nå er viktig for skogbruket. For det første må det utarbeides en helhetlig skogstrategi for en langsiktig, bærekraftig og lønnsom industriell utnyttelse av norske skogressurser. Strategien må omfatte hele rammeverket for næringen. Lover, regler, forskrifter, rutiner, skatter, avgifter. Målet må være en mer strømlinjeformet verdiskaping. Forslaget er fremmet av Høyre i Stortinget, og det er nedstemt av de rød-grønne.

For det andre haster det med å tilpasse transportbestemmelsene for tømmer til konkurransen fra våre handelspartnere. Særlig Sverige. Skogbruk er en transportintensiv næring, og transportkostnadene utgjør en stor del av de totale kostnadene.

For det tredje haster det med å etablere kapitalkilder for ny utvikling og industriell produksjon av trebaserte produkter. Her har også staten en rolle. Skogeierne har tidligere vist stort ansvar ved kapitalreisning til skogindustri. De stod for hjemkjøpet av Borregaard i 1917, etableringen av Norske Skog fra 60-tallet og hjemkjøpet av Moelven i 2007. Høyre har foreslått at skogeiernes skogfond kan åpnes for bruk til industriformål. På landsbasis står det 1,2 mrd kr på skogfond. Dette er skogeiernes penger, og skogeiernes skal bestemme bruken. Forslaget ble stemt ned av de rød-grønne i Stortingets siste møte før sommeren.

Tag: , , ,

Legg igjen et svar

Disse sidene benytter informasjonskapsler (cookies). mer informasjon

Dette stedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi den best mulige brukeropplevelsen. Hvis du fortsetter å bruke dette stedet uten å endre dine innstillinger for informasjonskapsler eller trykker "Jeg forstår", aksepterer du dette.

Lukk