Gjennombrudd Det går en linje fra gårsdagens kommunistiske spioner til dagens fremmedkrigere.
Regjeringen vil hente informasjon om de norske Stasiagentene

Førsteside  »  Politikk  »  Gjennombrudd
16. jun. 2014 En kommentar ›› Anders B. WerpFacebooktwittermail

De 1.920 rapportene om Norge som ble sendt til Stasi i perioden 1969-89. Foto: Anders B. Werp.

Endelig! Justisminister Anders Anundsen bekrefter i min interpellasjon at regjeringen vil ta de første skritt overfor amerikanske myndigheter for å få overlevert den norske delen av Rosenholz-kartoteket. Dette er en samling mikrofilmede kartotekkort over mulige norske Stasi-agenter. Ikke nok med det. Han sa også at «Materialet bør være tilgjengelig for forskere, og jeg mener også at det har stor almen interesse. Jo mer vi vet og kan, desto bedre forståelse får vi for vår nære historie». Dette er bra, dette er viktig.

Dette er et gjennombrudd i tilgangen til viktig kildemateriale fra den kalde krigen. Kunnskap om nordmennene som spionerte for diktaturene bak jernteppet er relevant for en økt forståelse for radikaliseringsprosessene som fører til at man aktivt motarbeider demokrati til fordel for undertrykkende samfunnssystemer.

Det gjenstår å se om amerikanerne vil utlevere materialet, men jeg legger ikke skjul på at jeg er optimist.

Jeg konstaterer for øvrig at de tidligere regjeringspartiene Ap og SV ikke hadde ordet i interpellasjonen. Dette er svært uvanlig, nesten uhørt. Oppfattet de saken som uinteressant, lite viktig?

I en tilsvarende interpellasjon til daværende justisminister Grete Faremo (Ap) i desember 2011 avsluttet hun positivt med at hun skulle se på saken, og at «jeg kan love at jeg gjør dette med stor kraft». Fagre ord, intet mer. Det skjedde ingen ting etter dette – null og niks.

Demokratiet vinner

Den 9. november er det 25 år siden Berlinmuren falt. Øst-Tysklands befolkning hadde fått nok av undertrykkelsen, og samlet seg under parolen «Vi er folket» – «Wir sind das Volk». Kraften var uimotståelig, og den kommunistiske illusjonen var sjanseløs mot befolkningens fredelige ønske om frihet.

Det er svært sterk symbolikk i dette, og 25 års-jubileet er en markering av demokratiets seier over diktaturet.

I perioden 1969 til 1989 rapporterte mer enn 300 Stasi-agenter om norske forhold. I alt ble 1.920 rapporter sendt til det kommunistiske Øst-Tyskland, en fiendtlig stat. 85 % av rapportene gjaldt politiske forhold, forsvar og etteretningstjeneste i Norge.

Denne usynlige invasjonen av landet pågikk helt fram til murens fall i 1989. Forskere ved Stasi-arkivet i Berlin mener at over 30 agenter var norske borgere.

Ingen av disse er dømt i Norge.

Radikalisering før og nå

Har dette relevans i dag, spør kanskje noen. Ja, i svært stor grad.

Fordi dette er en del av vår nyere historie som for det meste er uutforsket. Den kalde krigen har formet landet vårt politisk og kulturelt. Vi må systematisere og dokumentere lærdommene fra denne perioden.

Hva fikk flere titalls nordmenn til å spionere for et autoritært samfunnssystem og en fiendtlig stat, mens de selv kunne nyte godt av friheten i et demokrati og en rettsstat?

Var det slik at så lenge man var overbevist om at den radikale sosialismen representerte det objektivt gode, så kunne det aksepteres noen ofre? Det som skjedde, ble jo gjort i den rette doktrinens navn – må vite.

Så man ikke framveksten av organisasjoner som Stasi som alarmerende? Da Øst-Tyskland kollapset i 1989, er det estimert at Stasi hadde 91.000 ansatte og 189.000 uoffisielle medarbeidere. Stasi regnes som en av etterretningshistoriens mest effektive organisasjoner på sitt felt og den østtyske befolkningen som den mest overvåkede befolkning noensinne.

Førstegangsvelgerne ved stortingsvalget i 2009 var de første som er født etter murens fall i 1989. De har dermed ingen egne referansepunkter til den kalde krigen.

En undersøkelse blant svenske ungdommer nylig, viser at 22 % anser kommunismen som en demokratisk samfunnsform. I den samme undersøkelsen svarer 95 % at de kjenner til Auschwitz, men 90 % kjenner ikke til Gulag. Det kan tyde på at det er store hull i den oppvoksende generasjons basiskunnskap om vår nyere historie.

Dette forsterkes av at temaet har liten oppmerksomhet i media og i vitenskapelige kretser. Med noen hederlige unntak så er det svært få norske journalister og forskere som har engasjert seg på dette området.

I forrige uke la regjeringen fram sin Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Et offensivt og viktig dokument. Det er interessant å lese at mange av de psykologiske og samfunnsmessige faktorene som driver personer inn i en radikaliseringsprosess er de samme som før. Uavhengig av politiske, ideologiske eller religiøse drivkrefter. Det er derfor en viss sammenheng mellom den kalde krigens spioner for kommunismen og dagens fremmedkrigere.

Svermeriet for det autoritære er ikke noe nytt. Men skal vi hindre at svermeriet blir til aktiv handling, så må vi forstå mer om motivasjonen for radikalisering. Vi har altså en viktig kilde for denne forståelsen i vår nyere historie.

Forpliktelse

Jeg mener vi har en dyp forpliktelse til å søke den kunnskapen, sannheten og erfaringen som har formet landet vårt. Også om den kan være ubehagelig eller vanskelig tilgjengelig. Særlig når dette kan gi bidrag til en bedre forståelse av hvordan vi kan møte de drivkreftene som truer våre verdier og vårt samfunn.

Stasi-arkivet og Rosenholz

Store deler av Stasi-arkivet er intakt. Da skulle man tro at det var ganske enkelt å identifisere de norske spionene. Så enkelt er det ikke. De dokumentene som Stasi rakk å destruere i de kaotiske månedene etter murens fall var i stor grad fra utenlandsetterretningen. I tillegg må man ta i betraktning arkivets kolossale omfang. Arkivet utgjør i dag 111 hyllekilometer med dokumenter. Samt millioner foto, film- og lydopptak og andre objekter. I tillegg har man funnet over 15.000 store sekker med makulerte dokumenter.

Mitt anliggende er at norske myndigheter må skaffe seg de nødvendige nøklene for å kunne søke målrettet i dette enorme arkivet. Slike nøkler finnes nemlig, i det såkalte Rosenholz-kartoteket, som CIA under uklare omstendigheter fikk hånd om i løpet av Øst-Tysklands sammenbrudd i 1990.

Dette er en samling med mikrofilmede kartotekkort, med opplysninger om interessante personer i Stasis øyne og om reelle Stasispioner.

Kartoteket inneholder tre typer kort. F-16 kort, som er en bruttoliste med faktiske agenter og personer som Stasi selv mente kunne være interessante. F-22 kort med aktive agenter. Og statistikkort som inneholder kodenavn, agentkategori, dato for verving, motiv for verving, yrke, slektskapsforhold, m.m., samt Stasis bedømmelse av agentens kvalitet og troverdighet. Disse kortene utgjør en helhet, og en eventuell overlevering til norske myndigheter må inkludere alle tre typene.

CIA utleverte den tyske delen av kartoteket til Tyskland i 2003.

La meg presisere en viktig ting. Rosenholz-kartoteket er først og fremst et personregister, i mindre grad et spionregister. Kartotekets viktigste egenskap er at det gjør det mulig å søke målrettet og mye mer presist i det store Stasi-arkivet.

La meg også kort komme inn på det strafferettslige, spionasje foreldes etter 25 år. Rosenholz-kartoteket ble i all hovedsak ajourført siste gang i begynnelsen av 1988. Det er mer enn 25 år siden, og svekker trolig kartotekets verdi som kilde for straffeforfølgelse isolert sett. Murens fall 9. november 1989 har antakelig liten relevans strafferettslig. Derimot er 31. mai 1990 viktig. Denne dagen ble kodeordet «Wittenberg» gjentatt tre ganger over Stasis radiosamband. Så stillhet. Det betød øyeblikkelig avvikling av all utenlandsk etterretningsvirksomhet. Stasi var historie.

Seks dager tidligere hadde det samme skjedd med Øst-Tysklands militære etterretning.

Tag: , , , ,

Kommentarer

  1. […] Gjennombrudd. Så sammanfattar Højres Anders B. Werp på sin blogg gårdagens besked om att norska regeringen ska försöka få hem norska delar av Rosenhol… […]

Legg igjen et svar

Disse sidene benytter informasjonskapsler (cookies). mer informasjon

Dette stedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi den best mulige brukeropplevelsen. Hvis du fortsetter å bruke dette stedet uten å endre dine innstillinger for informasjonskapsler eller trykker "Jeg forstår", aksepterer du dette.

Lukk