Fra norsk treforedling til nordisk bio-raffineri

Førsteside  »  Buskerud  »  Fra norsk treforedling til nordisk bio-raffineri
31. aug. 2012 2 kommentarer ›› Anders B. WerpFacebooktwittermail

Jeg tror jeg har besøkt de fleste av landets papir-og cellulosefabrikker – også mange av de som nå er historie. De siste årene har budskapet fra bransjen vært preget av pessimisme og solnedgangs-strategier.

Et bilde av en industriell revolusjon. Treforedlingsbedriftene i Drammensvassdraget 1955. I dag er det to igjen, Hellefoss og Tofte. (Kilde: Særtrykk fra Fremtidens 50 års jubileumsnummer, 1955)

Men ikke på Södra Cell Tofte! Vi var en liten Høyre-delegasjon som for noen dager siden besøkte fabrikken. Vi møtte en fabrikkledelse som vil satse og som har stor tro på framtiden. Det gjorde godt å besøke en treforedlingsbedrift igjen, og møte optimisme, framtidstro og investeringsvilje.

Det er mange flere enn meg som har dype røtter i skogbruk og skogindustri i Buskerud. Dette innlegget blir min framstilling av skogbrukets og skogindustriens betydning for fylket vårt.

På mitt kontor har jeg et helt spesielt bilde. Det viser treforedlingsfabrikkene i Drammensvassdraget i 1955. Da var det 33 fabrikker fra Hønefoss i nord til Hurumlandet i sør. Det var tusenvis av arbeidsplasser i skogsdrift, tømmerfløting og industri. Med høy verdiskaping som ga etterlengtede valutainntekter til landet etter krigen. Nå er kun to av de tømmerforbrukende fabrikkene i drift. Det er Hellefoss i Øvre Eiker og Södra Cell Tofte. Dette forteller mye om en næring som har vært gjennom store omstillinger, og en kraftig men nødvendig rasjonalisering.

Med Norske Skogindustrier og Borregaard i spissen utviklet vår skogindustri seg videre til å bli verdensledende på flere områder. Eierskapet i disse selskapene var stabilt og langsiktig. Særlig skogeierne var både ansvarsfulle, initiativrike og handlekraftige med å utvikle industrien. Industriens behov for stadig mer kapital har ført til at skogeiernes eierposisjoner nå er sterkt redusert.

Besøk hos Södra Cell Tofte. F.v. Svein Flåtten, næringspolitisk talsperson Høyre, Espen Eriksen, Södra Cell Tofte, Monica Bratlie, ordfører (H) Hurum kommune, Anders B. Werp, Buskerud Høyre, Per Floberg, Södra Cell Tofte og Espen Thorvaldsen, leder Hurum Høyre. Ikke med på bildet: Michael Tetzschner, Oslo Høyre. (Foto: Södra Cell Tofte)

Norsk skogindustri har i stor grad satset på produksjon av avispapir. Men den raske og kraftige framveksten av digital nyhetsformidling har endret forutsetningene i dette markedet. Et eksempel på dette er at når prinsesse Diana omkom i en tragisk ulykke i 1997, så var det en merkbar økning i etterspørselen etter  avispapir. Terroraksjonene i USA bare fire år senere, 11. september 2001, ga ingen større utslag i etterspørselen etter avispapir. Nyhetsformidling hadde på kort tid fått nye og effektive formater.

Tidligere i år ble papirproduksjonen på Follum avviklet. Og flere andre treforedlingsbedrifter er nedlagt rundt om i landet i det siste.

I 2000 kjøpte Södra Cell fabrikken på Tofte. Det er et selskap eid av skogeierne i Syd-Sverige. Det er befriende å møte Södra Cell  som i denne situasjonen er overbevist om at industrien har en god framtid. Det er en bedrift som avvikler importen av utenlandsk eukalyptus for i stedet å satse på norsk trevirke av høy kvalitet.  Kunnskapen om trevirkets fantastiske egenskaper har økt. Det hevdes at alt som kan produseres av olje også kan produseres av trefiber. Verden trenger stadig mer mat. Hvorfor skal da for eksempel en stor del av USAs jordbruksareal brukes til bomullsproduksjon for å lage klær – når tekstiler av høy kvalitet kan produseres av trefiber? Og det er svært interessant å høre fagfolk fra treforedlingsbedriften Borregaard fortelle at 25 % av deres produkter ikke engang eksisterte for fem år siden. Det er spennende at skogeierne i distriktet, gjennom Viken Skog, har kjøpt Follum for å utvikle området til en skogbasert industriklynge med internasjonale ambisjoner.

Dette er gode eksempler på nytenkning i næringen.

I en situasjon med knallhard internasjonal konkurranse er det gledelig å se at deler av industrien satser på industriell produksjon av flere og nye produkter, basert på det unike råstoffet fra norske og nordiske skoger. Det kan forhåpentlig bety en glidende overgang fra tradisjonell treforedling til avanserte bio-raffinerier. Men det krever mye  kapital og tålmodige og langsiktige eiere.

Klimameldingen ble behandlet av Stortinget før sommerferien. Den brede politiske enigheten om denne er starten på en renessanse for skogbruket. Etter flere år hvor næringen har slitt med svak økonomi og nok følt seg mistenkeliggjort av deler av miljøbevegelsen, har Stortinget nå framhevet og understreket skogbrukets positive og viktige betydning. Skogen i Norge øker sterkt både i volum og i tilvekst. Siden 1925 er stående volum fordoblet til 736 mill. m3. Årlig tilvekst er mer enn fordoblet, fra 10,7 til 25,5 mill. m3. Dette er resultatet av ansvarsfull og god skogforvaltning. Årlig tilvekst er betydelig høyere enn årlig avvirkning. Skog i vekst binder store mengder CO2.

Skogindustrien er en miljøvennlig prosessindustri og kanskje landets mest komplette verdikjede. Den er basert på miljøvennlige og fornybare norske råvarer, med solide norske kompetansemiljøer og med innsats av fornybar norsk vannkraft.

Jeg vil tro og håpe at aktørene i næringen formulerer en tydelig nordisk strategi. Den internasjonale konkurransen har alltid vært hard. Marginene presses. Samtidig som behovet for ressurskrevende forskning, produktutvikling og industrialisering av nye produkter vil kreve store mengder ny kapital. I Norden har vi et råstoff av svært høy kvalitet, som er basert på en ansvarlig skogforvaltning som sikrer både næringsmessige, miljømessige og klimamessige hensyn. Kompetanse- og fagmiljøene i norsk, svensk og finsk skogindustri er i verdensklasse. Men i dag er de fraksjonert, og til dels konkurrerende. Et Nordisk samarbeid som kan sy dette sammen i felles interesser bør ha et enormt potensiale for kapitalinnhenting, næringsutvikling, sysselsetting og distriktsutvikling.

Myndighetene har et viktig ansvar for å ivareta rammevilkårene for transport, energiforsyning, skoglovgivning og en næringsvennlig økonomisk politikk.

Det moderne Buskerud er på mange måter fundamentert på skognæringen. Fra de første sagbruk, trelasteksporten fra Drammen, energiproduksjon for en omfattende gruvedrift flere steder i fylket, treforedling i Drammens- og Lågenvassdraget og som arbeidsplass for bønder og skogsarbeidere gjennom mange generasjoner i hele fylket.

Jeg er overbevist om at skogen fortsatt kan bidra til den videre utviklingen.

Tag: ,

Kommentarer

  1. Lars Johnsen sier:

    Har du glemt tidl. Sunland-Eker Papirfabrikk, nylig solgt fra SCA Hygiene Products som fortsatt lager toalettpapir langs bredden av Drammenselva?

    • Anders B. Werp sier:

      Lars. Absolutt ikke. Men jeg skriver om de gjenværende tømmerforbrukende bedriftene. Sunland-Eker Papirfabrikk er absolutt med på å føre den stolte treforedlingstradisjonen i Drammensvassdraget videre.

Legg igjen et svar

Disse sidene benytter informasjonskapsler (cookies). mer informasjon

Dette stedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi den best mulige brukeropplevelsen. Hvis du fortsetter å bruke dette stedet uten å endre dine innstillinger for informasjonskapsler eller trykker "Jeg forstår", aksepterer du dette.

Lukk