Formuesskatten er skatt på norskeide arbeidsplasser

Førsteside  »  Politikk  »  Formuesskatten er skatt på norskeide arbeidsplasser
19. nov. 2012 Ingen kommentarer ›› Anders B. WerpFacebooktwittermail

Formuesskatt ser ut til å bli et hett tema i den kommende valgkampen. Høyre vil trappe ned formuesskatten, og på sikt fjerne den helt. Formuesskatt er en skatt på norske arbeidsplasser eid av nordmenn bosatt i Norge. Den er også en skatt på privat formue og kapital.

Høyre vil trappe ned formuesskatten, og på sikt fjerne den helt. Foto: Svilen Milev/stock.xchng

I en nylig publisert rapport framgår det at 21.000 bedriftseiere betaler en formuesskatt som er høyere enn samlet årsresultat i bedriften. Disse bedriftseierne har 81.000 ansatte over hele landet. Formuesskatten er en privat skatt, og den må betales av eierne uavhengig av den økonomiske tilstanden i selskapet. Dette er penger som bedriftseierne heller skulle bruke på investeringer.

OECD er kritiske til formuesskatten i sin rapport om Norge. De peker på at denne skatten innebærer svært høye effektive skattesatser på sparing og at dette kan virke hemmende på økonomisk vekst.

Men fra LO Stats kartellkonferanse i forrige uke kunne vi lese at statsminister Stoltenberg mener det er usosialt å fjerne denne formuesskatten.

SVs leder Audun Lysbakken går enda lenger, og hevder at «Ingen kan garantere at milliardærene vil bruke skattepengene på bedrifter og arbeidsplasser fremfor ei hytte ved sjøen». Her er det mistenksomheten og fordommene som råder, og debatten degraderes til å dreie seg om misunnelse. Lysbakken kan ikke ha møtt noen av de nevnte 21.000 bedriftseierne, eller deres 81.000 ansatte.

Formuesskatten har en negativ konsekvens for arbeidsplasser, industri og eierskap. Den rammer privat eierskap, den hemmer nyetablering og den rammer derfor både eksisterende og potensielt nye arbeidsplasser. En bedriftsleder sa det slik: «Dersom landets politiske ledelse får et mer bedriftsnært innsyn i hvordan formuesskatten faktisk tapper små- og mellomstore bedrifter for kapital som er nødvendig i utviklingen av bedriftene, så har vi kommet et godt stykke på vei. Dette er faktisk en bedriftsskatt og ikke en personskatt. I dag er det fortsatt mange politikere som har det feilaktig inntrykk at formuesskatten er bare ‘nok en utgift som de rike har råd til å betale'». Bedriftslederen er Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen. Hun sa dette få måneder før hun ble statsråd i dagens regjering.

I Europa opplever man nå økende arbeidsledighet og stor økonomisk usikkerhet. Da skulle man tro at det her hjemme var en tverrpolitisk enighet om at vi bør gjøre vårt ytterste  for å legge til rette for at bedriftene både kan øke sine investeringer, styrke sin verdiskaping og sikre sysselsettingen. Men dessverre tyder debatten på det motsatte. Fra venstresiden øker angrepene på Høyre, som altså vil trappe ned formuesskatten og på sikt fjerne den helt.

Den debatten er Høyre forberedt på. Men det burde vært unødvendig at vi skal bruke politiske krefter på om hederlige bedriftseiere er til å stole på. Vi trenger de bedriftseierne vi har, og vi trenger flere av dem.

Men vi trenger ikke et skattesystem som diskriminerer norsk, privat eierskap til fordel for utenlandsk eller statlig eierskap, og som svekker gründerskap, fordi formuesskatten må betales basert på fremtidig inntjening, uavhengig av vedvarende underskudd. Høyre ønsker ikke et skattesystem som vrir investeringene fra produktiv verdiskaping til skattefavoriserte plasseringsformer og som stimulerer til gjeldsoppbygging og straffer sparing.

Tag: , ,

Legg igjen et svar

Disse sidene benytter informasjonskapsler (cookies). mer informasjon

Dette stedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi den best mulige brukeropplevelsen. Hvis du fortsetter å bruke dette stedet uten å endre dine innstillinger for informasjonskapsler eller trykker "Jeg forstår", aksepterer du dette.

Lukk