Fagre ord fra justisministeren om å avdekke Stasis aktivitet i Norge

Førsteside  »  Politikk  »  Fagre ord fra justisministeren om å avdekke Stasis aktivitet i Norge
5. okt. 2012 Ingen kommentarer ›› Anders B. WerpFacebooktwittermail

6. desember i fjor hadde jeg en interpellasjon til justisminister Faremo. Temaet var om statsråden ville ta initiativ til å få alle opplysninger om Stasis aktiviteter i Norge utlevert fra CIA. Etter en lang debatt avsluttet Faremo positivt med at hun skulle se på saken og hun sa at «jeg kan love at jeg gjør dette med stor kraft».

Grensen som heldigvis forsvant. Foto: Stefan Wagner/stock.xchng

Saken dreier seg i korte trekk om dette: I Stasi-arkivet i Berlin har man hittil registrert 1.886 rapporter fra Norge. Rapportene er fra perioden 1969 til -89. 1.597 av rapportene gjelder politikk, militærvesen og våre etterretningstjenester, hele 85 %. Rapportene opererer kun med agentnummer og agentens kodenavn. De kan derfor ikke uten videre kobles direkte til agentenes virkelige identitet. Rosenholz-arkivet endte under uklare forhold opp hos CIA i løpet av den tyske gjenforeningen i 1990. Dette arkivet kan gjøre det mulig å finne agentenes virkelige identitet. Norske myndigheter har hittil gjort svært lite, om noe, for å få overlevert den norske delen av Rosenholz-arkivet fra CIA. Jeg har tidligere skrevet et lengre innlegg om Stasi, og om den påfallende lave aktiviteten for å avdekke norske spioner for tidligere Øst-Tyskland.

Så langt har det dessverre vært lite som tyder på at det har vært framdrift i saken. Jeg ble derfor både nysgjerrig og utålmodig. Hadde det skjedd noe? I forrige uke sendte jeg derfor et spørsmål til justisministeren:

Hva er status for justisministerens oppfølging av saken etter interpellasjonsdebatten 6. desember 2011?

Svaret er skuffende passivt, men ikke helt uten lyspunkter:

«I interpellasjonen 6. desember 2011 ga jeg uttrykk for positivitet i forhold til å undersøke mulighetene for å hente relevant materiale fra det såkalte Rosenholzarkivet til Norge. Jeg understreket også at det var flere forhold som måtte klarlegges, blant annet mulighetene for at dette materialet stilles til vår disposisjon og eventuelle betingelser som stilles i den forbindelse, og dels klarlegging av fremgangsmåter.
I tråd med hva jeg tidligere har gitt uttrykk for, mener jeg at innhentingen ikke vil være en oppgave for Politiets sikkerhetstjeneste ettersom det å innhente materiale alene ut fra forskningsmessig interesse ligger utenfor tjenestens oppgaver slik disse er angitt i politiloven § 17b.
Det er fra departementets side foretatt undersøkelser mht. hvordan våre naboland har forholdt seg til denne type materiale.
Materialet forvaltes av CIA og vi legger til grunn at valg av riktig fremgangsmåte vil være av stor betydning for mulighetene til å få stilt materialet til vår disposisjon. Fra departementets side arbeides det med å klarlegge riktig fremgangsmåte for henvendelse til amerikanske myndigheter.»

Dette gir anledning til noen kommentarer:

  • Det er positivt at departementet jobber med saken. Selv om det altså er lite som har skjedd på de snart 10 månedene som har gått siden interpellasjonen.
  • Jeg er enig i at det er viktig med riktig framgangsmåte for å få overlevert det norske materialet fra CIA. Men ærlig talt; hvor vanskelig er dette å finne ut. Vi er en nær alliert av USA. Vi har hatt, og har et utstrakt sikkerhetspolitisk samarbeid basert på lange tradisjoner, stor tillit og respekt. Hva med å starte med et enkelt spørsmål til USAs utmerkede ambassadør her i Norge? Jeg antar justisministeren møter ham i mange anledninger.
  • Justisministeren skriver: «Det er fra departementets side foretatt undersøkelser mht. hvordan våre naboland har forholdt seg til denne type materiale.» Bekymringsfullt! Jeg mener vi har lite å lære fra myndighetene i våre naboland. Diskusjonen om Rosenholz-arkivet har vært oppe der også, men svært lite har kommet ut av det. Tvert om. Jeg tenker særlig på Sverige hvor det tidligere i år kom en hvitbok som i stor grad sementerer saken – det blir i alle fall ikke tatt nye initiativ fra svenske myndigheter.
  • At PST ikke skal bruke ressurser på saken er for så vidt forståelig. Faremo frikobler PST i stor grad fra kald krigs-relatert etterforskning. Ansvaret for å følge opp saken ligger derfor helt og holdent i justisdepartementet, og dermed direkte på statsrådens bord. Dette er klargjørende for det videre arbeidet. Men det er grunn til å minne om at det er snakk om minst 1.886 rapporter fra Norge til Stasi, og at ingen er dømt for denne spionasjen. Kommer det fram ny informasjon som identifiserer noen av disse spionene, så må sakene etterforskes og eventuelt føres for rettsvesenet i den grad forholdet ikke er strafferettslig foreldet.

Fra Høyres side følger vi saken videre. Vårt mål er

  1. At all informasjon om Stasis virksomhet i Norge blir overført hit fra amerikanske myndigheter, så raskt som mulig.
  2. At denne informasjonen overbringes videre fra Norge til Stasi-arkivet i Berlin. Informasjonen er en del av det opprinnelige arkivet, og tilgangen på materialet blir underlagt velprøvde lover som ivaretar personvern, rettssikkerhet og åpenhet.

Tag: , ,

Legg igjen et svar

Disse sidene benytter informasjonskapsler (cookies). mer informasjon

Dette stedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi den best mulige brukeropplevelsen. Hvis du fortsetter å bruke dette stedet uten å endre dine innstillinger for informasjonskapsler eller trykker "Jeg forstår", aksepterer du dette.

Lukk