Et statsbudsjett for en tryggere fremtid

Førsteside  »  Politikk  »  Et statsbudsjett for en tryggere fremtid
12. okt. 2015 Ingen kommentarer ›› Anders B. WerpFacebooktwittermail

Det er arbeid som har skapt vårt samfunn. Men nå øker arbeidsledigheten. Stadig flere opplever sin arbeidsplass som usikker. Oljeprisen er halvert. Andre deler av næringslivet må bære mer av vekstimpulsene i samfunnet.

Foto: colourbox.com

I forslaget til neste års budsjett brukes oljepenger på det handlingsregelen sier de skal brukes til: Investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skatteletter. Under de rød-grønne gikk ferske oljepenger til drift, ikke investering. Foto: colourbox.com

Dette krever nytenkning. Arbeid, aktivitet og omstilling er hovedbudskapet i neste års statsbudsjett. Vi må ligge i front, vi må brette opp ermene, vi må bli mer nyskapende og mer konkurransedyktige på alle områder i vår økonomi.

Det er ikke et midlertidig tilbakeslag i økonomien vi står overfor, men en nødvendig omstilling til en grønnere økonomi. Den vil ta tid og det vil bli krevende prioriteringer.

Fraværet av reformer under det tidligere rød-grønne flertallet gjør denne omstillingen mer krevende. I tillegg sank produktiviteten samtidig som kostnadsnivået økte under den forrige regjeringen, sammenlignet med våre nærmeste handelspartnere. Det svekket vår konkurranseevne.

Under de rød-grønne gikk ferske oljepenger til drift, ikke investering. Nå bruker regjeringen ferske oljepenger på det handlingsregelen sier de skal brukes til: Investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skatteletter.

Det blir flere arbeidsledige hvis et næringsliv som tjener mindre penger må betale mer skatt.

I år etter år ble norsk økonomi mer og mer avhengig av olje. Når oljeprisen og aktiviteten synker betaler vi nå prisen for at man valgte å skyve omstillingen til en mer oljeuavhengig økonomi foran seg.

En av Høyres unge og dyktige stortingsrepresentanter, Henrik Asheim, setter klare ord på skillelinjene i debatten her på Stortinget.

Neste års budsjett er spesielt, for en spesiell situasjon. Nå trenger vi arbeid, aktivitet og omstilling. Det betyr økt midlertidig pengebruk, i tråd med handlingsregelen. Vi iverksetter tiltak som på sikt skaper nye arbeidsplasser og økte inntekter, ikke økte offentlige utgifter – slik de rød-grønne gjorde under finanskrisen.

Utdanning og kompetanse

Norge kan aldri bli billigst, men vi kan bli best. Derfor satser regjeringen på kunnskap. Skal vi lykkes med omstillingen av norsk økonomi må vi ha en barnehage som er tilgjengelig for alle, en skole der elevene lærer enda mer, og en utdannings- og forskningssektor i verdensklasse. Dette er en av pilarene i neste års budsjett.

Hør Høyres utdanningspolitiske talskvinne, Kristin Vinje, fortelle selv.

Justis

Vi overtok mange tunge etterslep fra forgjengerne.

På justisfeltet var vedlikeholdsetterslepet i norske fengsler rundt 4 milliarder kroner. Vi overtok en soningskø på 1.200 dommer. Vi hadde synkende politidekning. Og vi hadde en ny straffelov som daværende statssekretær i justisdepartementet så sent som i stortingsvalgåret, mente ikke kunne iverksettes før i 2021 – seksten år etter at den ble vedtatt av Stortinget.

Det var et stort behov for nye ideer og bedre løsninger.

Regjeringen har allerede startet arbeidet med å bedre bygningsstandarden i kriminalomsorgen. Dette er ikke bare bosted for de innsatte og arbeidsplassen for de ansatte. Fengselsbygningene er også en viktig del av rammen for god rehabilitering bort fra kriminalitet. Derfor ligger det inne en kvart milliard kroner til vedlikehold av fengslene neste år.

Personer som står i soningskø får satt hele livet på vent. Man befinner seg i et vakuum, hvor det er svært vanskelig å planlegge yrkesliv og familieliv. Det gjør veien tilbake til ny kriminalitet kort. Derfor har regjeringen lagt stor vekt på å redusere soningskøen. Hittil er det under etablering eller etablert 222 nye lukkede plasser innenfor norske fengsler og 242 leide plasser i Nederland. Soningskøen er nå nede i 985 dommer.

I 2013 var politidekningen 1,6 politi pr. 1.000 innbyggere. I dag er denne økt til nesten 1,8, bare på to år. Over 1.000 nye politistillinger er opprettet siden regjeringsskiftet, hvorav 347 er foreslått neste år. I tillegg kommer styrking av både politijurister og påtalemyndighet. Et løft uten sidestykke. Oppdaterte tall viser at oppklaringsprosenten har økt med over tre prosentpoeng siden 2013.

For noen dager siden, 1. oktober, trådte den nye straffeloven i kraft. Seks år tidligere enn de rød-grønne sa de kunne klare. Nok et bevis på at tydelig politisk vilje kom inn i regjeringskontorene med regjeringsskiftet.

Regjeringsskiftet ga gjennomføringskraft og gode resultater i skjønn forening.

Tag: , , , ,

Legg igjen et svar

Disse sidene benytter informasjonskapsler (cookies). mer informasjon

Dette stedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi den best mulige brukeropplevelsen. Hvis du fortsetter å bruke dette stedet uten å endre dine innstillinger for informasjonskapsler eller trykker "Jeg forstår", aksepterer du dette.

Lukk