Et program for nye ideer og bedre løsninger

Førsteside  »  Politikk  »  Et program for nye ideer og bedre løsninger
20. sep. 2012 Ingen kommentarer ›› Anders B. WerpFacebooktwittermail

Programkomiteen i Høyre la tidligere denne uken fram sitt første forslag til stortingsvalgprogram for perioden 2013-17. Jeg vil berømme komiteen for et svært godt arbeid. Her ligger det mye god politikk og mange spennende tanker om retningen for samfunnsutviklingen.

Programkomiteens leder, Bent Høie, legger fram forslaget. Foto: Tomas Moss, icu.no

Det er behov for nye og bedre løsninger på flere områder. Høyre har de siste årene presentert virkelige løsninger, for virkelige folk på virkelige problemer – som Erna, Jan Tore og Bent gang på gang har gjentatt overfor stortingsgruppen og resten av partiet. Målingene tyder på at mange velgere er enige med oss. Men det er lenge til valget, og ingen i Høyre må slå seg til ro med gode målinger.

Det er et tydelig programforslag, der vi er klare på hva Høyre vil gjøre. Når programmet er ferdigbehandlet vil det derfor gi et klart grunnlag for Høyres politikk dersom vi kommer i regjeringsposisjon. Programmet har nye ideer og bedre løsninger som vil føre Norge i en annen retning enn den nåværende regjeringen.

Målet er å løse de problemene vi har visst om så altfor lenge. Voksende helsekøer. For lite veibygging. Og middelmådige skoleresultater. Høyre har ideene som skal til for å løse dagens problemer, og har bedre løsninger for å sikre fremtidens velferd i Norge.

Som justispolitiker har jeg naturligvis et særlig forhold til den delen av programforslaget som omhandler kriminalitetsforebygging, trygghet og beredskap. Jeg registrerer med glede at dette politikkområdet har fått en stor plass i programforslaget. Jeg vil kommentere noen av disse forslagene.

Forebygging

Den viktigste delen av kampen mot kriminalitet er å sørge for at den aldri skjer! Derfor er et aktivt forebyggende arbeid av uvurderlig betydning. Dette arbeidet må involvere lokalsamfunn, frivillige organisasjoner, idrettslag, skolen og kommunen, i tillegg til politiet og kriminalomsorgen.

Forslaget om å utarbeide belønningsordninger for kommuner og politi som lykkes med kriminalitetsforebyggende arbeid er banebrytende. Forbygging må skje lokalt. Og ingen er bedre i stand til dette enn kommunen og politiet. Derfor må samarbeidet både formaliseres og organiseres effektivt. Bruk av premiering vil motivere til dette.

Det overrasker vel ingen at jeg er svært tilfreds med forslaget om å forebygge rekruttering til miljøer som opererer på siden av loven, som kriminelle gjenger, ekstreme grupperinger og såkalte 1 % MC-klubber. I mer enn 12 år har jeg arbeidet mot disse miljøene. Og fortsatt opplever jeg dessverre både naivitet og uvitenhet når temaet organisert kriminalitet diskuteres. Men på tross av dette er det heldigvis en økende forståelse for og aksept av at samfunnets innsats må forsterkes. Disse miljøene er skyggesamfunn. Og Kripos er tydelige på at 1 % MC-klubber er blant landets best organiserte kriminelle nettverk.

Selv om kriminaliteten blir mer avansert og mobil, så vil synlig og tilstedeværende politi fortsatt ha en betydelig forebyggende effekt. Forslaget om å styrke den lokale politiberedskapen er derfor viktig. Samtidig må vi også styrke de sentrale delene av politiet som skal sitte med spisskompetanse i kriminalteknikk, analyse og internasjonalt politisamarbeid.

Fra tid til annen reises debatten om en myk legalisering av narkotika. Også i Høyre kommer denne diskusjonen med ujavne mellomrom. Mitt standpunkt er krystallklart: Jeg støtter programkomiteens forslag om nulltoleranse for narkotikakriminalitet.

Politi

Trygghet og rettsfølelse forutsetter et synlig politi og at anmeldte saker blir etterforsket og straffeforfulgt. Altfor ofte kan vi lese om henleggelser av straffesaker med kjent gjerningsmann. Det er vel knapt noe som undergraver tryggheten og rettsfølelsen mer enn det. Det gir en opplevelse av at samfunnet ikke er i stand til å beskytte oss.

I tillegg gir 22. juli-kommisjonens knusende rapport en synliggjøring av mange svakheter i norsk politis evne til å ta det beredskapsansvaret de har. Oppfølging av de kritiske punktene må være en hovedoppgave i de kommende år. Rekruttering og belønning av dyktige ledere som evner å lede det enkelte politidistrikt effektivt må vektlegges mer. Operativ kapasitet bør telle mer enn i dag. Samfunnets totale ressurser må brukes mer effektivt ved at politiet raskere søker om bistand fra for eksempel Forsvaret ved større hendelser.

Det er med andre ord mer enn nok å ta tak i etter to stortingsperioder med rød-grønne justisministere.

Programforslaget har mange forslag når det gjelder styrking av politiet. Og alle sammen er gode! Jeg vil framheve noen:

  • Styrke bemanningen i politiet og få et mer synlig politi. Publikum skal sikres en god og effektiv politiberedskap over hele landet.
  • Utarbeide en politistudie hvor forholdet mellom oppgaver og ressurstilgang ses i sammenheng.
  • Utarbeide en nasjonal strategi for bruk av sivil kompetanse i politiet.

Disse tre punktene er overordnede grep som både vil gi mer politi og mer målrettet og effektiv innsats.

  • Søke en tettere tilknytning til EUs justispolitiske samarbeid, og delta aktivt i annet internasjonalt politisamarbeid for å bekjempe organisert kriminalitet, menneskehandel og terror.
  • Sørge for at flere personer som begår kriminalitet mens de midlertidig eller ulovlig oppholder seg i Norge må sone sin straff i hjemlandet.
  • Praktisere Schengen-regelverket strengere når det gjelder å bortvise gjengangerkriminelle.
  • Styrke arbeidet med bekjempelse av menneskehandel og overgrep mot barn, herunder spredning av overgrepsbilder av barn.
  • Gjeninnføre forbud mot tigging for å bekjempe menneskehandel og organisert kriminalitet.

Punktene over er forslag som på en god måte tar opp i seg at kriminaliteten i stadig større grad er grenseløs. Den internasjonale dimensjonen i politiets arbeid må styrkes, og den nasjonale lovgivningen må tilpasses dette. Forslaget om å gjeninnføre forbud mot tigging er kontroversielt i Høyre. Landsmøtet i Høyre vedtok tidligere i år en gjeninnføring. Jeg støtter forslaget. Jeg mener det på en god måte oppsummerer balansen mellom kriminalitet og sosial nød. Vi må ta inn over oss rapportene fra Norge og Europa som forteller om kobling mellom kriminalitet og tigging. Samtidig som vi ikke må gå i den fellen at vi tror sosiale utfordringer kan løses med politi. Det fører til tilstander som ikke er en rettsstat verdig. Derfor må de sosialpolitiske virkemidlene styrkes, både i Norge og i de landene som vi vet mange av tiggerne kommer fra.

Beredskap og samfunnssikkerhet

Samfunnet er til enhver tid utsatt for en rekke risikofaktorer. Terror, alvorlig kriminalitet, naturkatastrofer, ekstremvær, samt digitale angrep mot myndighetsorganer, privatpersoner eller selskaper, utgjør noen av dagens trusler. I avveiningen mellom åpenhet og sikkerhet må vi være bevisste på vi aldri kan eliminere usikkerhet. Det ville føre til et så kontrollert samfunn at friheten ville forsvunnet.

Også på dette feltet har programforslaget mange og gode forslag. Jeg vil framheve noen:

  • Styrke Kripos i kampen mot organisert kriminalitet.
  • Styrke PST i kampen mot terror.
  • Forsvarets kapasiteter må være tilgjengelige for nasjonal krisehåndtering, og det må sikres et mest mulig strømlinjeformet samarbeid mellom Forsvaret, politiet og sivile beredskapsmyndigheter.
  • Sikre at politiet har en strategi for bruk av IKT som sikrer best mulig bruk av moderne teknologi.
  • Sørge for at utdanningen ved politihøyskolen kontinuerlig tilpasses samfunnets behov for trygghet og har større oppmerksomhet mot operativ tjeneste.
  • Styrke beredskapen for cyberkriminalitet og cyberangrep. Ansvars- og oppgavefordelingen på dette feltet må klargjøres.
  • Øke kunnskapen om bekjempelse av ekstremisme.

Mange av disse punktene vil nok være svært gjenkjennelige i et Høyre-program. Når det gjelder forslaget om å sikre at politiet har en strategi for bruk av IKT så kan dette kanskje høres veldig detaljert og teknisk ut. Men dette er kanskje det viktigste forbedringspunktet for politiet i dagens situasjon. 22. juli-kommisjonen retter alvorlig kritikk mot nettopp dette forholdet. At politiets datasystemer består av mange, og tildels gamle, enkeltsystemer som ikke nødvendigvis kan kommunisere med hverandre. Det er antydet at det vil koste flere milliarder kroner å rette opp denne situasjonen. I dag må politidistriktene «spleise» for å holde datasystemene i gang. Dette gjør de ved å ta fra sine sårt tiltrengte driftsmidler for å finansiere sentrale IKT-investeringer. Fra Høyre har vi gjentagende ganger kritisert regjeringen for ikke å løse denne situasjonen, men blitt avvist med at justisministeren «har en plan…».

Når det gjelder forslaget om å styrke beredskapen for cyberkriminalitet og cyberangrep så viser jeg til et lengre innlegg jeg har skrevet om dette tidligere.

Domstoler og fengsler

Høyre ønsker å gjøre politiet i stand til å pågripe flere forbrytere. Det fører til at også domstolene må få større kapasitet, for unngå såkalte restanser. Restanser vil si at saken blir liggende lenge før rettssaken kan starte. Flere dommer vil etter alt å dømme igjen føre til behov for flere fengselsplasser. Lang ventetid fra domfellelse til soning kan føre til tilbakefall og ny ny kriminalitet for den domfelte. Disse sammenhengene kalles balanse i straffesakskjeden. Dimensjoneringen av politi, domstoler og fengsel henger nøye sammen. Denne balansen er naturligvis lagt til grunn i programforslaget.

Det er også her svært mange og gode forslag. Noen høydepunkter:

  • Øke kapasiteten ved domstolene og styrke effektiviteten i straffeforfølgningen for å korte ned tiden mellom lovbrudd, domfellelse og soning. Det må legges til rette for å øke bruken av elektronisk kommunikasjon i domstolenes saksbehandling. Dette inkluderer bruk av toveis lyd og bilde for å lette gjennomføringen av rettssaker og fremstillinger.
  • Avvikle juryordningen og erstatte den med en stor meddomsrett sammensatt av fagdommere og lekdommere, og et krav til kvalifisert flertall for å finne tiltalte skyldig.
  • Øke bruken av forliksråd og oppfølgingsteam for unge lovbrytere i mindre alvorlige saker.
  • Sikre rask innkalling til soning ved tilståelsesdommer.
  • Sikre et straffenivå som i større grad reflekterer alvoret knyttet til den enkelte kriminelle handling. Alvorlige forbrytelser som drap, vold, voldtekt, overgrep, menneskehandel og terror skal straffes strengt. Strafferammene for slike forbrytelser bør utnyttes i større grad. Høyre ønsker en vurdering av hevet maksimumsstraff for forbrytelser mot menneskeheten, grove terroranslag og massedrap.
  • Vurdere å fjerne foreldelsesfristen i alvorlige sedelighetssaker og drapssaker av hensyn til offeret og de pårørende.
  • Opprettholde den kriminelle lavalderen på 15 år. Alternative soningsformer, som elektroniske lenker, må i større grad benyttes for mindreårige og unge lovbrytere, siden fengselsopphold øker risikoen for at det begås ny kriminalitet.
  • Støtte bruk av alternative straffeformer, som narkotikaprogram med domstolskontroll, i stedet for ordinær fengselsstraff.
  • Øke antallet soningsoverføringer av utenlandske domfelte, og etablerer egne fengsler med reduserte krav til fasiliteter for utenlandske innsatte som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunn.
  • Skjerpe vilkårene for prøveløslatelse, spesielt ved alvorlige forbrytelser. Før prøveløslatelser skal det gjøres en vurdering av en tverrfaglig gruppe, der samfunnets behov for trygghet ivaretas. Rømming og uteblivelse etter permisjoner må medføre utvidet straff.
  • Styrke tilbudet innen psykisk helsevern og rusbehandling for innsatte i fengsel. Narkotika skal ikke aksepteres i norske fengsler. Hjemmelen for sikkerhetssjekk og kroppsvisitering bør derfor utvides.

En tabloid beskrivelse vil være at Høyre er «hard mot de harde og myk mot de sårbare». De sårbare er i denne sammenhengen særlig de unge førstegangsforbryterne. Vi må bli flinkere til å legge til rette for at disse får en reaksjonsform som åpner muligheten til en kriminalitetsfri tilværelse. Dette gjelder særlig unge gutter, som dessverre dominerer denne delen av statistikken.

Videre framdrift

Nå er det opp til enkeltmedlemmer, lokalforeninger og fylkesforeninger å diskutere programforslaget og komme med synspunkter og forslag til forbedringer.

Den videre tidsplanen er at innen 12. desember må alle som har forslag sende disse til programkomiteen. Deretter vil sentralstyret i sitt møte 17.-18. mars avgi sitt programforslag til partiet. Siste fase er at 18.april er fristen for innsending av endringsforslag som skal behandles på Høyres landsmøte. Programmet blir endelig behandlet på Høyres landsmøte 3.-5. mai.

Tag: , , , ,

Legg igjen et svar

Disse sidene benytter informasjonskapsler (cookies). mer informasjon

Dette stedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi den best mulige brukeropplevelsen. Hvis du fortsetter å bruke dette stedet uten å endre dine innstillinger for informasjonskapsler eller trykker "Jeg forstår", aksepterer du dette.

Lukk