Den usynlige invasjonen

Førsteside  »  Politikk  »  Den usynlige invasjonen
23. jan. 2013 2 kommentarer ›› Anders B. WerpFacebooktwittermail

1.920 spionrapporter til Stasi om norske forhold. Fra mer enn 300 agenter. Ingen av agentene er dømt i Norge. Nøklene til å avdekke flere av agentene er i USA. Regjeringen gjør ingenting for å få denne informasjonen. Foto: Anders B. Werp

I perioden 1969-89 rapporterte mer enn 300 Stasi-agenter om norske forhold. I alt ble 1.920 rapporter sendt til det kommunistiske Øst-Tyskland, en fiendtlig stat. Hele 85% av rapportene gjaldt politiske forhold, forsvar og etteretningstjeneste i Norge.

Denne usynlige invasjonen av landet pågikk helt fram til murens fall i 1989. Ingen av agentene er dømt i Norge. Dette forteller sitt tydelige språk om at daværende Politiets overvåkningstjeneste (POT) hadde en både viktig og vanskelig oppgave i å avdekke denne svært omfattende spionasjen. Det gir samtidig grunn til å spørre om POT ble tilstrekkelig prioritert under den kalde krigen.

Rapportene opererer med agentnummer og som regel agentens kodenavn. Men rapportene kan ikke uten videre kobles direkte til agentenes virkelige identitet. Det finnes imidlertid nøkler som kan gjøre det mulig å koble mange av de nevnte rapportene til agentenes identitet. Disse nøklene heter Rosenholz-arkivet, og ligger hos CIA i USA. Regjeringen har ikke tatt initiativ for å få det norske materialet i Rosenholz-arkivet overlevert fra USA. Dette er underlig og uforståelig, særlig etter at det ble kjent at Tyskland fikk hele sitt materiale i 2003.

I Stasi-arkivet (BStU) er det 110.000 hyllemeter med dokumenter. I tillegg har arkivet over 15.000 store sekker med makulerte men ikke destruerte dokumenter. I 1998 lyktes man med å dekryptere SIRA, databasene til Stasis utenlandsspionasje (HVA). I disse databasene er det korte sammendrag av rapportene fra de land hvor Stasi opererte. Informasjonen er fra perioden 1969-89.

Rapportene om Norge

Tabellen nedenfor viser hvordan rapportene om norsk forhold fordeler seg på hovedområder.

Økonomi og
næringsliv
Politikk og
forsvar
Informasjon om
«regimeforhold»
Etterretnings-
tjeneste
Sum
147 1.554 149 70 1.920

Antall Stasi-rapporter om Norge, fordelt på hovedområder. 1969-89. Kilde: SIRA, BStU.

Det mest markante trekket ved rapportene om Norge, er den svært høye andelen rapporter som omhandler politikk, forsvar og etterretningstjeneste. Hele 85%, eller 1.624 rapporter.

Dette skiller Norge signifikant fra de øvrige nordiske land. Tabellen nedenfor viser dette.

Antall rapporter
totalt
Herav om politikk, forsvar
og etterretningstjeneste, %
Norge 1.920 85%
Finland * 1.405 71%
Danmark * 2.290 63%
Sverige * 2.919 57%

Antall Stasi-rapporter fra nordiske land, med andel rapporter om politikk, forsvar og etterretningstjeneste. 1969-89. Kilde: SIRA, BStU. * Professor Helmut Müller-Enbergs, BStU.

Denne høye andelen kan nok delvis forklares med Norges NATO-medlemskap og vår strategiske beliggenhet. Samtidig kan vi ikke se bort fra at agentenes posisjon og plassering her i landet også er en forklaring på hvorfor så mange av de norske rapportene knyttes til politikk og forsvar.

SIRA databasene

SIRA, System der Informations-Recherche der Aufklärung, var det elektroniske informasjonssystemet til Stasis utenlandsspionasje. Det inneholder informasjon for perioden 1969-89. Man antar at de fleste av de originale rapportene fra utenlandske agenter ble destruert i de kaotiske ukene og månedene etter murens fall 9. november 1989.

Registrering av en 93 siders rapport til Stasi fra den norske agenten «LANZE» (XV/5368/62). Rapporten er fra mai 1977. Den omhandler norske militære stridskrefter, NATOs nordflanke, kjernevåpen og mange andre forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Rapporten er vurdert med Stasis høyeste viktighetsgrad, einschätzung I. Kilde: SIRA, © BStU

Hans Altendorf, direktøren for BStU, forklarer i et intervju: «During the roundtable discussions of the then East German government and opposition groups of the GDR in early 1990, the HVA files were a topic of intense discussion. A consensus was reached: the documents should be destroyed. The reasoning was that every country deploys intelligence abroad, so the activities of the HVA were seen as regular activity of a sovereign nation. Another argument was that disclosing the HVA files could endanger people. Nowadays, these arguments are no longer seen as viable, and we regret that the major part of the HVA files have been destroyed.»

Men i SIRA er en del nøkkelopplysninger fra rapportene lagret elektronisk. SIRA ble dekryptert i 1998, og dette representerte et vesentlig framskritt i rekonstruksjonen av Stasis aktiviteter i utlandet.

SIRA består av flere databaser, i hovedsak organisert etter informasjonens karakter. Særlig fire del-databaser (Teildatenbanken, forkortet TDB) er interessante:

  • TDB 11. Rapporter om økonomi, næringsliv, vitenskap og teknikk
  • TDB 12. Rapporter om politikk og militærvesen
  • TDB 13. Rapporter om «regimeforhold». I hovedsak juridiske og administrative forhold
  • TDB 14. Rapporter om etterretningstjeneste og kontraspionasje

Denne inndelingen gjør det relativt enkelt å gruppere de registrerte rapportene slik det framgår av tabellene ovenfor.

Agentene

De 1.920 rapportene om norske forhold er rapportert fra totalt 357 unike agentnumre. Det betyr ikke at det var 357 spioner for Øst-Tyskland i Norge i perioden 1969-89. Noen rapporter er sendt fra agenter i andre land, om forhold som indirekte berørte Norge. I noen (antakelig få) tilfeller har en agent flere agentnumre. Men det er sannsynligvis minst 300 individuelle agenter som direkte eller indirekte har rapportert til Stasi om norske forhold i løpet av disse 20 årene.

Mange agenter er registrert med et lite antall rapporter om Norge. Mens andre derimot skiller seg ut med flere rapporter:

Agentnummer Kodenavn Antall rapporter
XV/5368/62 LANZE 340
XII/33/72 HEIN 54
XV/378/68 GERALD 36
XV/333/69 TOPAS 32
XV/483/68 ROEDEL 30
XV/381/69 HARRY 26
XV/4607/75 GERHARD 25
XV/1453/65 25
XV/6427/60 MERTEN 23
XV/15905/60 ADLER 23

De 10 agentene med flest rapporteringer til Stasi om norske forhold. 1969-89. Sammenstilling: Anders B. Werp. Kilde: SIRA, BStU.

Nedenfor er en kortfattet presentasjon av disse 10 agentene, hentet fra offentlig tilgjengelig informasjon.

XV/5368/62, LANZE: Norsk agent, rekruttert i 1962 (de to siste sifferne i agentnummeret). 338 rapporter om politikk og forsvar (TDB 12) og to rapporter om etterretningsvesen (TDB 14). Tilsammen 340 rapporter om Norge. I tillegg har agenten også levert rapporter om andre land. Totalt 513 stykker. LANZE var den nest viktigste Stasi-agenten på området NATO og EU, hevder den anerkjente Stasi-forskeren Helmut Müller-Enbergs. Agenten er ikke identifisert. I 1999 ble en norsk journalist siktet for spionasje under dekknavnet LANZE. To år senere henla riksadvokaten saken på grunn av bevisets stilling. LANZE rapporterte til Stasi helt fram til 1989. Siste registrering vedrørende Norge er datert 12. mai 1989, og rapporten omhandler en oversikt fra utenriksdepartementet over Norges handel med øst-Europa (TDB 12).

XII/33/72, HEIN: Norsk agent, rekruttert i 1972. 54 rapporter om norske forhold. Herav 47 rapporter om politikk og forsvar (TDB 12), 2 rapporter om «regimeforhold» (TDB 13) og 5 rapporter om etterretningstjenesten (TDB 14). I en artikkel i VG fra januar 2000 knyttes også agentnummeret XV/1453/65 til agenten HEIN. Dette agentnummeret framkommer i tabellen ovenfor uten agentnavn, med 25 rapporter (alle om politikk og forsvar, TDB 12). I tillegg er det registrert en agent med agentnummer XIV/2505/85 som også har dekknavn HEIN, med én rapport om «regimeforhold» (TDB 13). Dersom det er samme person bak disse tre agentnumrene, så har vedkommende i sum levert 80 rapporter om norske forhold. POT innledet ved årtusenskiftet etterforskning av denne agenten, men ingen ble siktet.

XV/378/68, GERALD: Vest-Tysk Stasiagent, trolig ansatt i det Vest-Tyske utenriksdepartementet. Opererte også under dekknavnet «Katja». 36 rapporter om norske forhold, alle i kategorien politikk og forsvar (TDB 12).

XV/333/69, TOPAS: En av de viktigste spionene for Stasi, kanskje den aller viktigste. Hans virkelige navn er Rainer Rupp, opprinnelig fra Vest-Tyskland. Fra sin posisjon ved økonomidirektoratet i NATO-hovedkvarteret sendte han svært mange topphemmlige NATO-dokumenter til Stasi. Han ble arrestert i 1993 og dømt til 12 års fengsel for spionasje. 32 av hans rapporter gjelder norske forhold, samtlige om politikk og forsvar (TDB 12).

XV/483/68, ROEDEL: I boken East German Foreign Intelligence: Myth, Reality and Controversy omtales ROEDEL som ansatt i det Vest-Tyske forsvarsdepartementet. ROEDEL leverte 30 rapporter om norske forhold. 29 om politikk og forsvar (TDB 12) og en om økonomi og næringsliv (TDB 11).

XV/381/69, HARRY: I den ovenfor nevnte boken omtales HARRY som en topp-plassert agent i den Vest-Tyske regjeringen. HARRY leverte 26 rapporter med tilknytning til Norge. Samtlige om politikk og forsvar (TDB 12).

XV/4607/75, GERHARD: I den samme boken framgår det at GERHARD var en fremmedspråklig sekretær ved USAs ambassade i Bonn. Hun skal totalt ha overlevert 1.545 rapporteringer til Stasi i perioden mars 1976 til mai 1989. GERHARDs 25 rapporter som berører Norge er alle i kategorien politikk og forsvar (TDB 12).

XV/1453/65: Se ovenfor, om HEIN.

XV/6427/60, MERTEN: Ansatt i det Vest-Tyske utenriksdepartementet. Leverte i alt 1.450 rapporter til Stasi i perioden 1969-89. Kilde: East German Foreign Intelligence: Myth, Reality and Controversy. 23 av rapportene fra MERTEN omhandler Norge, samtlige om politikk og forsvar (TDB 12).

XV/15905/60, ADLER: Samme posisjon som MERTEN. En av Stasis eldste agenter. I perioden 1969-89 leverte vedkommende 1.377 rapporter. Kilde: East German Foreign Intelligence: Myth, Reality and Controversy. 23 av rapportene fra ADLER omhandler Norge, samtlige om politikk og forsvar (TDB 12).

Som det framgår, var mange av de viktigste agentene som rapporterte om Norge fra Vest-Tyskland. Dette er en naturlig konsekvens av at Stasi var særdeles aktive der. Og de klarte å infiltrere svært mange samfunnsinstitusjoner. Som nær alliert av Vest-Tyskland blir dermed også sensitiv informasjon fra Norge tilgjengelig for myndighetene i Bonn, noe som igjen fanges opp av Stasis agenter.

Men ikke alle utenlandske agenter som rapporterte om Norge kom fra Vest-Tyskland. I boken «Inte bara spioner…» av Birgitta Almgren, omtales eksempelvis den svenske Stasiagenten KÖNIG (XV/2924/77). Vedkommende agent har også levert to rapporter med tilknytning til Norge, begge om politikk og forsvar (TDB 12).

Hvor mange norske Stasiagenter var det? De 1.920 registreringene i SIRA kan ikke besvare dette alene, heller ikke kan de identifisere agentene. Men sammen med opplysningene fra Rosenholz-arkivet kan vi komme mye nærmere sannheten om hvem som var norske Stasiagenter.

CD fra Rosenholz-arkivet. Foto: BStU

Rosenholz-arkivet inneholder tre typer mikrofilmede kartotekkort, som forenklet kan beskrives slik. F-16: Registreringsnummer, navn og adresse på personer som hadde kontakt med Stasi, eller som Stasi betegnet som interessante. Dette er ikke et entydig kartotek over agenter, men en bruttoliste med faktiske agenter og personer som Stasi selv mente kunne være interessante. F-22: Kartotek over aktive agenter, med kodenavn, registreringsnummer og agentkategori. Sammen med registreringsnummeret fra F-16 er altså dette et særdeles viktig kartotek fordi det kobler agentnummer med agentens virkelige navn. Statistikkort: Inneholder kodenavn, agentkategori, dato for verving, motiv for verving, yrke, slektskapsforhold, m.m., samt Stasis bedømmelse av agentens kvalitet og troverdighet.

Regjeringens inaktivitet

Stortinget debatterte den 6. desember 2011 overlevering av den norske delen av Rosenholz-arkivet fra USA. Debatten ble avsluttet med at justisminister Faremo uttalte positivt at hun skulle se på saken, og at «jeg kan love at jeg gjør dette med stor kraft». I oktober 2012 etterlyste jeg framdrift i saken. Svaret var at ingen ting var gjort. I et innslag om saken på NRKs Søndagsavisen den 23. desember 2012 bekreftes det fra justisdepartementet at fortsatt er intet gjort.

Rundt årtusenskiftet var det mye oppmerksomhet omkring mulige norske Stasiagenter, i forbindelse med Viksveen-saken. Mange ulike kodenavn ble den gangen nevnt i norsk presse som norske Stasi-agenter. Men som dette innlegget kanskje viser, så er mye av Stasis aktiviteter og støttespillere fortsatt tåkelagt. Mer forskning er derfor nødvendig for å finne sannheten.

Dessverre bidrar ikke norske myndigheter til å lette dette tåkesløret over en viktig del av nyere norsk historie. Tvert i mot, regjeringens fullstendige passivitet er påfallende.

Fakta må på bordet

Da Lund-kommisjonen la fram sin rapport i 1996, fikk vi belyst Politiets overvåkingstjenestes arkiver og arbeidsmetoder. Rapporten var og er omdiskutert, men et udiskutabelt resultat er at den med bred politisk tilslutning i Stortinget førte til et oppgjør med påstandene om myndighetenes ulovlige overvåking av egne landsmenn under den kalde krigen.

Dette prinsippet om åpenhet og informasjonsinnhenting skal naturligvis også gjelde for de som faktisk var agenter for utenlandske etterretningstjenester. Spioner skal ikke ha bedre rettsvern enn borgere som ble utsatt for mulig, ulovlig overvåkning fra myndighetenes side.

 

Tag: , , , ,

Kommentarer

  1. Veldig god research og et interessant innlegg!

  2. Ole Hovengen sier:

    Interessant lesning. Bra blogging.

Legg igjen et svar

Disse sidene benytter informasjonskapsler (cookies). mer informasjon

Dette stedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi den best mulige brukeropplevelsen. Hvis du fortsetter å bruke dette stedet uten å endre dine innstillinger for informasjonskapsler eller trykker "Jeg forstår", aksepterer du dette.

Lukk